Artsmangfold på MU – CAN, Sound of MU søndag.1 desember 18-21

images

Om kunstnerisk bearbeidelse av truet fauna og flora, rettet mot barn og unge.

-Torbjørn Davidsen og Ragnhild Gjems om prosjektet “FRØ”
-Anne Mali Sæther om prosjektet “AV DYR ER DU KOMMET”

“FRØ” er et forsøk på å konkretisere demokratiseringsprosesser og gi skoleelever erfaringer i hvordan de kreativt kan påvirke samfunnet og sine egne liv. Et forsøk på å stille en konkret erfaring av jord, vann og frø ved å dyrke fram en hage, opp mot kunnskap om  abstrakte prosesser og maktforhold i matproduksjon, og å gi denne opplevelsen et kunstnerisk uttrykk.

785px-Svalbard_Global_Seed_Vault_main_entrance_1

“AV DYR ER DU KOMMET” undersøker jordas lange historie og dyrearter som nå forsvinner. Inspirert av barns lek-dramaturgi  møter vi grønt slim, salamandere, gorillaer, ulver, de første haleløse menneskene på jord og… oss selv.

Unknown-1

Hvordan er menneskedyrets forhold til dyrene som forsvinner?

Klarer ikke menneskedyret å dele jorda med de andre dyrene?

pose_for_photos

Finnes det et hemmelig språk,

En kode, et hode, et passord.

noe som binder oss sammen,

en hale,

men hvor er den,

hvorfor er den løs,

hvor er halene å holde i?

Unknown

DOMINANS

DOMINANS

-er det sivilisert å dominere?

Av Tiril Bryn og Martin Lee Mueller

1-bullfight-study-in-bronze-sally-huntington

Vi er i regnskogen i Borneo og Sumatra. I avskogingsprosessen blir arbeidere fortalt at hvis villdyr kommer i veien, skal de gjøre det som er nødvendig for å bli kvitt dem uansett metode. De blir kjørt over av store maskiner, slått til døde, begravet levende eller satt fyr på…alt i palmeoljeindustriens navn.

Og denne palmeoljen finnes i mange helt vanlige produkter i dagligvarebutikkene.

Hvordan har det blitt slik at det er mulig? I følge en fersk rapport fra Greenpeace er det stor sannsynlighet for at palmeoljen i kjente, norske sjokoladefavoritter som Kvikk Lunsj, Smil og Japp stammer fra ulovlige palmeoljeplantasjer i raserte regnskogsområder i Indonesia. Den palmeoljen som fins blant annet i disse produktene er ofte skjult bak betegnelsen «vegetabilsk olje».

Det er en spesiell kultur som er viktig i myten om domians og det er det vestlige industrisamfunnet. Hvordan definerer man den industrielle sivilisasjon? Å være sivilisert betyr både historisk og etymologisk fremveksten av byer. Men hva er en by? Hvis du sammenligner det med landsbyer, sogn eller mindre bosettinger og så kan du definere en by som en permanent menneskelig bosetting som er stor nok til å behøve de viktigste ressursene utenfra.

laks_vaksineres_500

Et eksempel er Oslo som trenger et område som er 90 ganger større enn Oslos faktiske område bare for at menneskene skal få nok mat. Dette er et godt eksempel på et sivilisert samfunn. Hva skjer når et samfunn må finne ressursene de trenger fra andre steder, fra andre mennesker? De vil eller ikke vil gi fra seg ressursene frivillig – et bysamfunn trenger dem uansett og hva skjer da?

Fremveksten av sivilisasjon har alltid vært knyttet til vold, fordi det for enhver pris trenger tilgang på ressurser og er villig til å bruke alle slags virkemidler for å få tak i ressursene. Dette er et grunnlag for myten om dominans, og det er ikke tilfeldig at denne myten springer ut av kulturer som trenger andres ressurser.

Myten om dominans gjennomsyrer vårt samfunn og er vanskelig å sette fingeren på fordi den er så fullstendig integrert i vårt syn på verden. Det er vanskelig å ta et skritt tilbake å finne et språk for å uttrykke motstand mot dette og handle med tanke på det.

Forestill deg at du er i en dagligvarebutikk og at uansett hva du velger, er det bra produkter som ikke skjuler noen mystiske ingredienser. Hvorfor har det blitt slik at vi stadig får høre horror-historier om tingene vi kjøper og spiser til daglig? Er det hele en stor misforståelse?

Det handler om hvordan dyr blir behandlet i matproduksjon, om ting som skal være så billige at arbeidere må leve under slavelignende tilstander, om biedød og om det store omfanget av miljøødeleggelser som er konsekvensen av sivilisasjonens virke omkring på vår klode. Dette er en sprø virkelighet å forholde seg til fordi vi lever midt i det og det er en del av det samfunnet som holder oss i live og gir oss tak og mat over hodet.

 by Warren Williams

Palmeoljeindustrien i Borneo og Sumatra er et eksempel på fortellingene vi omgir oss med. Orangutanger er en av våre nærmeste slektninger, de deler omtrent 97% av deres DNA med mennesker. Orangutang betyr ‘Person fra jungelen’ på Indonesisk. Det antas at det dør mellom 6 til 12 av dem hver dag på grunn av palmeolje. Disse snille vesenene blir enten drept på grunn av avskoging eller når de vandrer inn i en palmeolje-plantasje mens de leter etter mat. Orangutanger er sett på som pest av palmeoljeindustrien.

Hva om ordet sivilisert fikk ett nytt innhold, at det å være sivilisert betød at man ikke misbrukte jord, dyr eller andre mennesker for profitt. At ingen bedrift kunne eksistere uten to bunnlinjer, altså økonomi og menneskelige og miljømessige omkostninger.

Tiril Bryn, Frilansskribent og teaterprodusent

Martin Lee Mueller, Stipendiat – Senter for utvikling og miljø.

Medlemmer av CAN (Concerned Artists Norway).

images-5

BØNNETERROR

Bønneterror 

av Elisabeth Medbøe

Neida, det handler ikke om å bli terrorisert av religiøs praksis, men det jeg vil kalle terror mot bønner, de vi spiser. Jeg sitter med bønner i hånden og mistenker at noen ønsker å oppnå verdensherredømme over bønner og frø. Blir patentrettigheter, Intellectual Property Rights, brukt som vår tids kolonialisme? Og hva vil det medføre i en verden der alles rett til mat ennå ikke er sikret?

Bønnetallerken  av Elisabeth Medbøe
Bønnetallerken
av Elisabeth Medbøe

 

Sterile frø

Det amerikanske multinasjonale bioteknologiselskapet Monsanto har genmanipulert og utviklet egne frø. Plantene er spesielt motstandsdyktige mot sprøytemidler Monsanto selv produserer. De hevder at jordbruksproduksjonen blir mer effektiv og at avlingene blir større og mer sikre ved å bruke deres merkevarer. Men er det virkelig slik? I India har bønder fått smertelige erfaringer med frø fra Monsanto når avlinger svikter. For å bruke Monsantos frø må man underskrive en kontrakt som krever at man ikke kan legge til side frø fra egen avling til bruk neste sesong. Bøndene må kjøpe nye frø fra Monsanto hvert år, ofte på kreditt. Noen frø er i tillegg selvdestruktive, sterile. Dette er en av årsakene til at bønder er kommet i en økende gjeldsspiral som de ikke har sett noen løsning på. Bare de siste 15 årene har 270.000 småbønder tatt sine egne liv, i følge den indiske økologen Vandana Shiva. Den kanadiske bonden og politikeren Percy Schmeiser forteller at Monsanto har spioner ute. Hvis vinden har ført noen av Monsantos manipulerte gener inn i din avling kan du risikere å bli saksøkt for tyveri av patentrettigheter, med krav om enorme erstatningsbeløp. Eller du kan skifte til Monsantos frø og blir Monsanto-leilending. På denne måten blir det umulig å ha egne frølagre og opprettholde biologisk gen-mangfold, basert på lokale varianter i jordbruket.

Psykisk belastning

Monsanto kartlegger og tar patentrettigheter på frømateriale som bønder over hele verden har utviklet gjennom tusener av år. Ved å henvise til Intellectual Property Act (en amerikansk lov om opphavsrett) kan Monsanto også nekte bruk av disse, uten deres samtykke. Schmeiser forteller videre om psykiske belastninger. Samholdet mellom bønder i lokalsamfunn er blitt ødelagt og erstattet med utrygghet og mistenksomhet. De spør seg: Hvem er angiverne til Monsanto? Schmeiser har selv vært i rettsaker mot Monsanto i Canada og etter lang kamp vunnet delvis over selskapet. Rettssystemet i USA legger hovedvekten på å beskytte bedriftenes næringsinteresser. I Europa står forbrukerinteresser og -rettigheter sterkere. Monsanto har søkt EU om å få selge og dyrke genmodifi serte frø (GMO) i Europa, det er foreløpig blitt avslått. Schmeiser advarer: Har man først tillatt GMO er det ingen vei tilbake. I mai 2013 vant Monsanto sin sak i Høyesterett mot soyabonden Vernon Hugh Bowman. Bowman hadde sådd bønner han hadde kjøpt billig fra et lokalt frørenseri. Bønnene viste seg å være sterkt infisert av Monsantos GMO. Retten fant at Bowman hadde stjålet Monsantos intellektuelle eiendom. Dermed kan Monsanto nå saksøke alle bønder som dyrker planter infisert av Monsantos GMO, som soyabønner, bomull, mais og hvete. Til nå er 146 bønder i USA saksøkt og til nå har 11 av dem tapt saken sin.

Oljetallerken  av Elisabeth Medbøe
Oljetallerken
av Elisabeth Medbøe

Glyfosat

Et annet multinasjonalt selskap som utvikler GMO med tilpassede sprøytemidler, er Bayer. De har ikke hatt så mye oppmerksomhet rettet mot seg. De har kanskje ikke gått så aggressivt ut for å saksøke bønder? I 2011 ble Bayer i USA dømt til å betale erstatning til 11.000 risprodusenter for å ha forurenset avlinger med GMO fra deres eksperimenter, og på den måten ruinert eksportverdien av risen. Er det omlegging til et verdensomspennende industrijordbruk GMO-selskapene ønsker å føre oss inn i? Professor Peter Rogers fra Harvard University mener at den eneste måten man kan sikre nok matforsyning i framtiden er å erstatte småskalajordbruk, som han kaller ineffektive, med universelt mekaniserte storbruk og økt global transport av matvarer. ”Først mat så klima”, sier han, selv om dette vil være svært ødeleggende for klimaet. Han ser for seg en stor folkeforflytning fra land til by. På internett finner jeg mye informasjon og skremmende bilder tilknyttet navnet ”glyfosat” en bestanddel i Monsantos sprøytemidler. Er det reelt eller propaganda mot produsenten Monsanto? Hva vet vi egentlig om langtidsvirkningene av sprøytemidlene fra Monsanto, som er kjent for å ha produsert stoff er som DDT, PCBer og Agent Orange. Førsteamanuensis Trygve Berg på Noragric på UMB sier at Monsanto- sprøytemiddelet Roundup, som inneholder glyfosat er av de minst farlige sprøytemidlene og at det erstatter andre og farligere midler. Han er ikke prinsipielt i mot GMO, men er svært kritisk til hvordan regelverk og juss blir anvendt i kjølvannet av GMO. Berg legger til at det ikke på noen måte er bevist at GMO gir økte avlinger og at det vil medføre sosial katastrofe å legge ned småjordbruket i stor skala, med den folkeforflytningen det vil medføre.
Samtidig finnes det nyvinninger som har gitt økte avlinger. For eksempel har et område i India fått til stor økning av risavlingene, gjennom en ny dyrkningsmetode. Statens pensjonsfond utland, oljefondet, har ca. 1% eierandel i Monsanto. Mange organisasjoner krever at Norge må trekke seg ut av Monsanto. Oljefondet har investert i flere selskaper som utvikler GMO, som Bayer og Syngenta.

Mangfoldige interesser og syn på hvordan vi skal legge til rette for framtidens matvareproduksjon står mot hverandre. Maktstrukturer og økonomiske interesser finner nye handlingsrom i vår tids globaliserte verden. Men grasrotbevegelser har i vår tid også helt nye muligheter til å utveksle erfaringer og kunnskap og å utøve press.

Mat til alle er langt fra sikret, vi må fortsatt engasjere oss på grasrotnivå. Arbeidet for å sikre sunn mat til alle er og vil fortsatt være et svært viktig solidaritetsarbeid.

Elisabeth T. Medbøe er billedkunstner og aktivist. Innlegget har tidligere stått på trykk i FIAN.

 

 

Bønnecollage  av Elisabeth Medbøe
Bønnecollage
av Elisabeth Medbøe

 

Alle foto gjengitt med tilattelse fra kunstneren og BONO.

Copyright Elisabeth Medbøe©BONO/2013

 

MAGISK MUSIKK

CAN takker “There are no more four sesasons” for en vidunderlig heftig konsert. Her er lite utdrag hverdagsmagi. Akkurat når Mattias Peterson lager litt fyrverkerilyder så dukker det opp …et aldri så lite fyrverkeri på utsiden. På fiolin er utrolig dyktige George Kentros.