KOLLAPS og NYE FORTELLINGER

kollapstil fb

Innledning til samtalen med Erland Kiøsterud. Minikonsert over David Abrams tekst Prayer, med Trio Tor E. Braaten, Marius Kolbenstvedt og Liv Nome og Spoken Word av Åsmund Seip. Ordstyrer Elisabeth Medbøe

Fotodokumentasjonsutstilling Klima og miljø i kunsten og videoverket Talekor §112 ved CAN/Liv Nome, begge laget  til Klimafestivalen §112, 2014,     DJ-Libom/Thomas Hildebrand.

HVOR: ROM – Rom for kunst og arkitektur, Maridalsveien 3, 0178 Oslo

NÅR: Lørdag 28. februar kl. 15-18

Om innledningen skriver Kiøsterud:  MO201010702269965AR

– En fortelling? En livsform? Et kunstuttrykk? Innledningen til samtalen vil begynne med et eksempel på hvordan bare en enkel, liten fortelling viser seg å inngå i en kosmologi og slik former vår sansning, vår forståelse av verden og vår måte å være i den på.

Med bakgrunn i tre ulike økologiske aksjoner i Norge vil jeg prøve å belyse fortellingene som kan ligge bak disse aksjonene. Menneskene har opp gjennom tidene utviklet ulike fortellinger for å leve sammen og med naturen. Vi har også utviklet fortellinger som viser seg å undergrave naturgrunnlaget vårt. Hvorfor må vi ha fortellinger? Hvordan oppstår de? Hva er en fortelling?

images-3Skal vi i vår økologiske situasjon benytte oss av gamle fortellinger, skape nye fortellinger, store fortellinger, små fortellinger, fornye de gamle fortellingene?  Spørsmålene vil bli knyttet opp til noen eksempler og mulige allianser som innledning til samtalen:Hvordan skape, utvikle eller endre våre fortellinger, vår måte å være i verden på?

Etter samtalen blir det mat, DJ, mingling og dans utover kvelden.

“jeg hadde en fortelling

jeg var et sted

jeg hadde en tilhørighet

nå har jeg det ikke lenger

vi ser at naturgrunnlaget vårt ødelegges og som konsekvens av det at livene våre ødelegges

vi mangler en fortelling å skape endring, til å bli en annen historie til å bli en annen realitet. 

Hvordan kan vi lage en ny fortelling, slik at båten vi er på ikke forliser?

” Fra Erland Kiøsteruds innlegg under Kollapsdebatten. 

Kiøsteruds refleksjoner er beslektet med the Dark Mountain Project – et nettverk av forfattere, kunstnere og tenkere som har ”stoppet å tro på fortellingene vår sivilisasjon forteller seg selv”. Deres fokus er å få fortellingene til å handle om det som skjer, om den katastrofen vi ser utspille seg, ikke benekte eller skjule men fortelle,  for å kunne endre.

Et eksempel: 2014 var den varmeste året noen gang? Hvor er media? Hvor er de store overskriftene? Hvor er fortellingene? Har vi et ansvar for å lage nye fortellinger? Hvordan gjør vi det?Hva er dine erfaringer?

I CAN har har vi vært opptatt av å lage forbindelser og møtepunkter mellom kunstnere/forskere og aktivister. Kan noen av fortellingene vi trenger oppstå i møter mellom dem?  Vi trenger tid og rom til å snakke sammen om disse tingene. Tid til å reflektere fra egen erfaring, tid til å lytte, tid til å spørre. Derfor velger CAN denne gangen å kun å ha en innleder: Erland Kiøsterud: www.kiosterud.com

CAN ønsker varmt velkommen til kunstnere, aktivister, forfatter, forskere og alle som vil møtes for å snakke om dette.

Klima og miljø i kunsten var en Open Call, initiert av CAN ved billedkunster Elisabeth Medbøe, som viser et mangfold av over 40 kunstnere engasjerte i klima- og miljøspørsmål.

Etter samtalen spiser, drikker, danser og snakker videre sammen: Med DJ Libom aka Thomas Hildebrand.

Det er hyggelig om den som ønsker å delta på middag og fest tar med matrett til fellesbordet.

Samarbeidspartnere: Henrik Der Minassian / ROM.

V E L K O M M E N

Advertisements

Grunnlovens Paragraf 112 mot TTIP

Grunnlovens paragraf 112 slår fast:

“Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.” I siste ledd heter det: ”Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger”.

 Dette er vår rett nedfelt i Grunnloven

-

Den planlagte frihandelsavtalen mellom USA og EU, ”TTIP”, vil ha konsekvenser direkte for vårt miljø. Mellom EU og USA er det et enorme forskjeller i regelverket på matvaresikkerhet, forbrukerhelse og miljø. Dette gjelder for eksempel synet på genetiske modifiserte organismer – GMO, vekstfremmede hormoner til kyr og bruk av kjemiske plantevernmidler. I USA er f.eks tre typer sprøytemidler som er ansett som hovedårsaken til den globale biedeøden tillatt. De ble forbudt av EU i fjor. Med TTIP vil sprøytemidler i enda større grad innlemmes i naturens kretsløp og ramme alt levende liv i næringskjeden, inkludert menneskers helse.

Selv om TTIP har kapitler om miljø, helse og forbrukerrettigheter fryktes det at avtalen vil være som en trojansk hest som baner vei for de multinasjonale selskapenes ensidige interesser. Et frihandelsprinsipp innebærer at politiske tiltak skal være ”minst mulig handelshindrende”. Det betyr at all politikk for sosiale og miljømessige formål kan utfordres. Hvis det reduserer avkastning for storselskapene kan vi måtte endre bestemmelsene eller betale erstatning. Ytringsfrihet og forbrukernes interesser blir truet når både enkeltpersoner og stater risikerer å bli saksøkt av disse multinasjonale selskapene for deres tap av omdømme og framtidige inntekter. Da blir det lett økonomi og ikke miljøet som avgjør.

Vår selvbestemmelsesrett vil kunne flyttes fra demokratiske valgte politikere til multinasjonale selskaper og vår rett og mulighet til å ivareta vårt livsgrunnlag og miljø, vil kunne bli vesentlig mindre.

I TTIP legges det opp til synkronisering av rammeverk, dvs si at for å lette handelen mellom USA og EU, skal EU godkjenne regler som allerede finnes i USA. Det antas at når et land allerede har godkjent noe, så trenger ikke et annet land å utrede ny risikovurdering, det vil hindre den frie handelen. Det vil gi andre lands byråkratier og storselskap en innflytelse over vårt folkestyre, som vi så fratas i samme omfang, fordi forhandlingene er hemmelige og ikke konsekvensutredet. Når vi vet at det er store forskjeller mellom EU og USA i hvordan man forholder seg til naturspørsmål, dyrs rettigheter og  forbrukerhelse, kan resultatet ved en tilslutning til TTIP bli fatal. 

Vi mener at denne frihandelsavtalen står i et direkte motsetningsforhold til vår egen Grunnlov, spesielt § 112.  Kristin Skogen i NHO mener at Norge bør knytte seg til TTIP.

Er Grunnloven og vår og etterslektens rett til en økologisk forsvarlig fremtid verdt å risikere for fri flyt av varer mellom Norge, EU og USA? 

Elisabeth Medbøe og Nina Ossavy CAN (Concered Artists Norway).

VANNET ER TILSLUTT DET SAMME VANNET

Denne utstillingen er først ut i en serie på seks monterutstillinger på Tøyen t-bane som er CANs nye ettårige arena for tverrfaglige prosjekter.

Utstillingen lages som en dialog mellom klimaforsker Borgar Aamaas, billedkunstner Hanna Roloff og forfatter Ingrid Storholmen. I tillegg vises en tilpasset versjon av prosjektet KAURENE ved Stenberg/Sørensen.

Sammenfallende tema er vannkretsløpet – både fra et personlig og poetisk blikk som i Stor- holmens tekst eller Roloffs fotografi Å puste i vann. Eller vannkretsløpet i et klima- perspektiv fra et forskerståsted med en uortodoks fremføring av innholdet i FNs klima- rapport. Og som i Kaurene; kunst som aktivisme med visningen av konkret marint plastavfall hentet opp fra lokaliteter i Oslofjorden.

På åpningen 11 januar kl. 1400 blir det performance med Borgar Aamaas, Ingrid Storholmen og CAN-medlemmer. Performancen bygger blant annet på en norsk oppsummering av FNs klimapanel sin femte hovedrapport 2013/14 og tekster av Ingrid Storholmen: Kan kunstnere, forfattere og forskere forstå hverandre?

Hører noen i det hele tatt hva forskerne sier? Skjønner vi alvoret i hva klima- forskningen formidler?

«Å PUSTE I VANN” – fotografi av Hanna Roloff.

143.50x20cm

Ustillignen lages som en dialog med

klimaforsker Borgar Aamaas

billedkunstner Hanna Roloff

og forfatter Ingrid Storholmen,

i samarbeid med Nina Ossavy

og Elin T. Sørensen 

fra CAN

 DET BLIR PERFORMANCE PÅ ÅPNINGEN

Aamaas_performance_IPCC-rapport-1

Borgar Aamaas er klimaforsker ved CICERO Senter for klimaforskning. Han er utdannet meteorolog og for- sker på klimaeffekter av forskjellige typer utslipp. I 2013 var han bidragsyter til den femte hovedrapporten fra FNs klimapanel.

Ingrid Storholmen er forfatter og har skrevet sju bøker i ulike genrer – alle på Aschehoug forlag. Hun har mot- tatt en rekke priser og boka Tsjernobylfortellinger er nominert til IMPAC Dublin Literary Award 2015. Teaterversjonen av boka har premiere i mars 2015. Storholmen sitter i redaksjonen til Forfatternes klimaaksjon.

Hanna Roloff er billedkunstner med BA i Visuell Kunst fra Kunsthøyskolen i Oslo. I sitt arbeid tar hun ut- gangspunkt i forholdet mellom mennesker naturen, med fokus på hvordan deres handlinger og tanker påvirker hverandre. Roloff jobber med tekstil, fotografi, tekst og materialer og objekter som har en kobling til naturen.

Stenberg/Sørensen er et samarbeidet mellom forfatter og sykepleier MA Stein Sørensen og billedkunstnere/ landskapsarkitekter MA Erle Stenberg og Elin T. Sørensen. Prosjektet KAURENE ble laget til utstillingen Gjennom naturen – en røff guide på Stenersenmuseet august-desember 2014.

Monterutstillingen er produsert av CAN ved Nina Ossavy og Elin T. Sørensen i samarbeid med Sporveiene AS. Prosjektet er en del av Klimafestivalen §112 http://klimafestivalen112.no/

Kontakt gjerne CAN

Nina Ossavy 984 24 814

Elin T. Sørensen 466 36 130

Stenberg-Sørensen_Kaurene_150dpi

Utstillingen er en del av Klimafestvialen 112

– for de som har lyst- -går vi etter åpningen sammen til en kafe i nærheten-

VI ØNSKER ALLE VARMT VELKOMMEN

Tittelen på utstillingen er hentet fra Storholmens dikt Krigshunden I

Ingrid Storholmen_Vannet er tilslutt det samme vannet_200dpi

OPEN CALL

Klimafestivalen §112 går av stabelen fra 30. desember 2014 til 11.januar 2015.

Det er mange kunstnere som er engasjert i spørsmål om klima og miljø og som tar dette med i sitt kunstneriske virke enten det er i billedkunst, performance, scenekunst, film eller video osv. Men det er ingen som har full oversikt over hvilke kunstnere som er aktive på dette feltet i Norge.

Klimafestivalen §112 og Concerned Artists Norway lyser derfor ut Open Call til kunstnere i alle sjangre, som har klima og miljø som tema i sin kunst, om å delta på en dokumentasjonsutstilling. Vi ønsker å dokumentere dette mangfoldet.

Du kan sende inn inntil 3 pdf filer som kan printes i A3 med foto- dokumentasjon av egne verk, performancer, videoer, scenekunst og lignende. Send også prosjektbeskrivelse hvis det er aktuelt og CV. Lag Pdf –filene med tanke på at de skal vises på en vegg.

All dokumentasjon som blir sendt inn vil bli vist i Kulturhuset på Youngstorget fra 3. -11. Januar 2015. Det vil bli montert på plater, omtrent som en veggavis.

Innkommet materiale vil også danne grunnlagsmateriale for å produsere et nytt nettsted som dokumenterer kunst med klima og miljø som tema og som vil fungere som en informasjonsbase over hvilke kunstnere som er aktive på dette feltet. Det vil skape nye nettverk, engasjement og arrangementer.

Send pdf.- filer, CV og annet relevant materiale til: klimakunst.can@gmail.com
Frist for innsendelse er 29.desember
Utstillingen åpner 3. Januar kl. 16 på Kulturhuset, Youngstorget 3, 0181 Oslo
http://www.kulturhusetioslo.no
Mvh.
Festivalkomiteen og Concerned Artist Norway ( CAN)
v/ Elisabeth Medbøe, ansvar for kunstprosjektet.
Mobil 48120747

MONTERUTSTILLING PÅ TØYEN

QUICK RESPONSE – SLOW RESPONSE

ved Siri Austeen, Elisabeth Medbøe, Elin T. Sørensen

3 kunstnere fra CAN viser utstilling på Tøyen i forbindelse med Forskningsdagene 2014
Sted: I glassmonter ved inn/utg til Tøyen T-banestasjon
Tid: 19.9. til 30.10. 2014 i T-banens åpningstider

Quick Response – Slow Response viser til innhold av kjemikalier og mikroplast i forbruksvarer som klær og velværeprodukter. Tittelen reflekterer motsetningen i at en rask respons kan gi en langsom effekt når det kommer til spredning av forurensing. QR-koder på klærne i monteren gir informasjon og avslører plaggenes påvirkning på miljøet.

LINK TIL EGEN NETTSIDE HER

  1. marmor1

Økologisk kollaps: Kunst, forskning og aktivisme – hvordan skape allianser?

collapse-green-blue-red-size

Stenersenmuseet torsdag 25. september klokka 17-19.

Hvilken rolle har kunsten i dagens kommunikasjon av forskning? Conerned Artists Norway (CAN) og tenketanken Tau inviterer til samtale og debatt under Forskningsdagene: Økologisk kollaps: Kunst, forskning og aktivisme- hvordan skape allianser? Forskere, kunstnere og aktivister har til felles å stille spørsmål, se nye muligheter og å utvide folks oppfatning. Når natur og samfunn står overfor store kriser som i dag – hvordan kan forskning og kunst jobbe sammen for å bidra til folkeopplysning? Både aktivister og kunstnere anvender data og materiale fra forskning i sine uttrykk. Kunstnerne er kanskje de som går lengst i å bearbeide materialet via intuisjon, egne erfaringer, assosiasjoner, fabuleringer og visjoner. Utfordrer en slik fri bruk av forskningsdata etikk og etterrettelighet? På den andre siden opplever mange forskere at forenkling og popularisering forskningen hvisker ut det komplekse og sammensatte bildet de er innforstått med. Debatten starter ved å utfordre alle innlederne med stikkordet KOLLAPS. Innledere: Anna Blix, aktivist, biolog og rådgiver i Samarbeidsrådet for biologisk mangfold Hartvig C. Christie, Forsker, marin biologi, NIVA Sacha Kagan, forsker tilknyttet Leuphana universitetet i Lueneburg, institutt for sosiologi og kulturelle studier Erland Kiøsterud, forfatter Johanna Zwaig, performancekunstner Arrangementet er et samarbeid mellom Forskningsdagene, tenketanken Tau og Concerned Artists Norway, og er støttet av PNEK,  Production Network for Electronic Art.

Den som ydmykt legger øret til

http://vimeo.com/95708629 CAN-NES (Concerned Artists Norway, Nesodden) holder et innlegg på kommunestyret møte. Vi oppfordrer til å gjøre lignede stunts i hele Norge eller bruke teksten til avisinnelgg, flyers etc. Det skal sprøytes i hele Norge om litt….Og det kommer masse ny forskning om hvor skadelig glyfosat(Roundup) er. Kopier gjerne denne teksten og tilpass. Vi har skrevet masse om roundup her på sidene før i I innlegget CAN VS ROUNDUP

HVA ER DET DE VET SOM VI IKKE VET….

Eidsberg kommune. Hva er det med Eidsberg kommune? Der bor det folk. Mange folk. Fine folk. Akkurat som her. I Nesodden kommune. Og ut utover Nesoddlandet. Her bor det folk. Her er det dyr. Mange katter. Noen hunder. Blomster. Bier er det flere som har. Og Parkslirekne finnes. Parkslirekne er vakker, selv om den har et vanskelig navn. Den er spiselig og er tro det eller ei, en effektiv medisin plante. Men det var som prydplante den ble innført her for lenge siden. Nå den er ikke ønsket her lenger.

Sammen med en rekke av mange tidligere velkomne medisin og matplanter. De har blitt svartelisted. Kommet i svarteboka. Her på Nesodden bruker vi giften Roundup mot svartelistede planter.Og av ren og skjær latskap, langs veiene under autovernet. Og på jorbærne rett ved bekker og barn som spiser dem. Og i skogen for å rydde vei for trær som skal vokse seg store og feite.

Ansatte I kommuenar har fortalt oss at her hyrer kommunen også folk fra Lions til å liste seg rundt med sprøytedunker på ryggen og sprøyte litt der de finner det for godt. Ingen har oversikt over hvor de sprøyter. Roundup må vi ha. Det finnes ikke andre løsninger ar vi blitt fortalt. Mange ganger Men leser vi brosjyren “Hagerømlinger”, som kommunen selv linker til på deres nettsider, forstår vi at det finnes alternativer. Også for den forhatte parkslirekneplanten. I Eidsberg kommune må de ha denne lest brosjyren. Der har kommunestyret gjort et vedtak om å utrede et forbud for giften.

Ja, for det viser seg at giften faktisk er en gift. Ikke bare for planter, men for folk. For fine folk. Og dyr. Det viser seg at giften kommer ut i drikkevannet. Det viser seg at giften fører til sykdom. Ikke slike med morsomme navn som røde hunder, falsk krup og kyssesyke. Men sykdommer som Alzheimer. Parkinson. Kreft. Og også fosterskader, nyresvikt og ADHD. Det viser seg at vi å bruker giften selv om vi vet. Vi vet. Vi vet nå sammenhengen mellom gift og sykdom. Vi vet.
Hva skiller Eidsberg fra Nesodden? De har skjønt at giften er en gift. Er ikke giften en gift på Nesodden? Nei, her er giften helt ufarlig får vi høre. Det viser seg at byen Rotterdam har forbudt Roundup. Hvorfor gjør de det, når den er helt ufarlig? Helt ufarlig. Vi sier det engang til ,så er det sikkert sant. Roundup er helt ufarlig. Det viser seg at også land som Paraguay, El Salvador har forbudt Roundup hvorfor gjør de det nå det er helt ufarlig? Hele Nederland følger nå etter Rotterdam sitt forbud. Også i Brasil er det fremmet forslag om å forby Roundup. Hva er det de vet som vi ikke vet, hva er det de kan, som vi ikke kan? Eller ikke vil?

Før var det en krig mot ugresset. Nå har vi blitt venner med ugresset. Vi spiser skvallerkål. Vi drikker brennesle og løvetann er bedre en rukkola. Nå er det en krig mot giften.Vi ber, bønnfaller, roper, skriker, synger om å la Nesodden bli en av kommunene som går foran. Vi trenger et forbud mot glyfosat (Roundup) på Nesodden. Vil kommunestyret iverksette dette?