Kunstnernes åpne Klimamikk ( KåK) 2018 Innledning av Erland Kiøsterud

Hva er skjønnhet?

Av Erland Kiøsterud

Overgangen fra en menneskesentrert til en økologisk forståelse av vår plass i biosfæren, vil endre vår forståelse av hva kunst og estetikk er, skriver forfatteren Erland Kiøsterud 

Fra å ha dominert kloden i tusener av år, er mennesket i ferd med å innta en ny plass på biotopen jorden. Det har gått opp for oss at vi for å overleve som art må dele kloden på like fot med alt annet levende og ikke-levende – at en av våre hovedoppgaver i fremtiden vil være å ta vare på det som muliggjør livet; vi skal forstå kretsløpet vi inngår i og forvalte det på en annen måte enn vi har gjort til nå. Vi må kanskje til og med bli færre av vår art, mens økosystemene som opprettholder oss – og plante- og dyrelivet i dem – må bli flere for å få det til. Endringene vil antagelig være like store og kan komme til å ta like lang tid som da vi for ti tusen år siden underla oss biosfæren og gjorde mennesket til alle tings mål, da vi gjerdet inn jorda, bygget murer rundt byene våre og skapte sivilisasjonene vi er så stolte av. Men med de murene stengte vi også ute naturen vi kom fra.

Det er selvfølgelig ingen vei tilbake til livet før jordbruket og teknikken. Spørsmålet er hvordan vi med kunnskap og forståelse går fremover. Spørsmålet er: Hva innebærer det for oss å gå fra en antroposentrisk – menneskesentrert – forståelse av biosfæren, der målet for alle tankene og handlinger våre har vært mennesket, til morgendagens økosentriske forståelse av biosfæren, der målet for tankene og handlingene våre vil være å ta vare på biosfæren som helhet sett fra økosystemenes perspektiv og behov. Det er et stort sprang. Det er ikke gjort på en dag. Heldigvis. Vi trenger tid til tilpasning. Dette har aldri vært gjort før. Evolusjonen er nådeløs. Reversering er ikke mulig. Spørsmålet er hvordan vi går fremover. Har ikke måten vi tenker og handler på vært viktig før, er den det nå. Denne refleksjonen handler om hva overgangen til en økologisk forståelse av livet på kloden vil innebære for kunsten, for vår oppfattelse av hva skjønnhet er, for hva vi i fremtiden vil forstå som estetikk.

Naturen, den er blomsterenger og solnedgang, og den er dødelige vulkanutbrudd og kjøttetende bakterier. Den er deg og meg, luften, vannet, alt som skapes. Den er forskerens iskalde blikk og mystikerens gudsvisjon. Naturen er både lys og mørk, mild og farlig. Først og fremst er den vill, pervers, besatt av å reprodusere seg selv. Hvis alt som er, er natur, vet vi egentlig ikke så veldig mye om naturen. Men det vi vet, er at den organiserer seg i økosystemer, og at det er utveksling av levende og død materie i økosystemene som gjør livet mulig. Økosystemet selv er under konstant endring. Det er sårbart. Og det kan gå i stykker. Livet i et økosystem er forbundet med stor risiko. Og ethvert individuelt liv ender med død og dekomposisjon.

Da mennesket fikk bevissthet, så vi hvilken nådeløs natur vi levde i. Kanskje det er én av grunnene til at alle samfunn i så stor grad omgir seg med skjønnhet. For mange er skjønnhet i en eller annen form det som i det hele tatt gjør livet mulig å leve. Vestens estetiske tradisjon oppsto da vi ble stasjonære og stengte naturen ute fra byene våre. Vi så muligheten for økt trygghet, for økt forutsigbarhet. Årets gang, skrifttegnenes stabilitet og stjernehimmelens konstans ga løfter om evighet og eksakt gjentagelse. Bak byens murer utviklet vi orden og symmetri og underla oss én leder, én gud – idéen om konstans. Grekerne tok denne ideen og gjorde den om til noe vakkert, uforanderlig og ukorrupt, til idéen om det skjønne som finnes uansett tid og sted, hinsides den farlige, uforutsigbare naturen. Vi trodde vi var reddet.

Men i vår lengsel etter denne opphøyde, guddommelig skjønnheten lå det også et slags vanvidd. Fra Hektors skinnende hjelm til Venus av Milo, Rafaels madonna, Riefenstahls atleter og reklamefilmens ikoniske bilder av vakre mennesker og sterke, blanke biler går det en lang, ubrutt linje: jakten på det estetiske objektet, på det perfekte, det fullkomne og uovervinnelige, uberørt av naturens nedbrytning. Forlokkende og uvirkelig på samme tid. De moderne kunstnerne så galskapen i vestens estetiske tradisjon, brøt med den og viste sin forakt for den ideelle skjønnheten ved å dyrke forestillingen om det stygge og ekle, det fragmentariske og usammenhengende. Bruddet ble på mange måter et speilbilde av hva de tok avstand fra, slik negasjoner gjerne blir. Mens vi andre dødelige jaktet på de sublime bildene, de perfekte kroppene, de ultimate utsiktpunktene og raskeste bilene, brøt modernistene ned alle disse verdiene, for å vise oss hulheten i dem, men i en like høyspent estetikk, i en like rivaliserende jakt på makt og dominans som samfunnet de opponerte mot. Imens døde naturen rundt oss. Det virker som om vestens estetiske tradisjon har lite å tilby oss som økosystemets voktere; den estetiske tradisjonen vår er kanskje heller en del av problemet. Én moderne kunstner, Joseph Beuys, som konkret knyttet seg til det som trygger livet og naturen, peker i en annen retning. Han står ikke lenger alene. I dag er estetikken Beuys en gang eksperimenterte med blitt en bred bevegelse med mange retninger.

Også tradisjoner hvor den nære naturen, og ikke himmellegemene, dannet utgangspunkt for forståelser av skjønnhet, som i Kina, Japan og flere urbefolkningers, har mye å lære oss. Men ingen av disse har den moderne vitenskapens forståelse av det totale økosystemets være- og virkemåte og de enorme utfordringene kloden som helhet står overfor. Verre; de samme urbefolkningene, de samme tidligere høykulturene, ja, hele jordens befolkning, fattige som rike, er i dag i ferd med å ta over vestens idealiserte forestilling om skjønnhet, hånd i hånd med forbruket vårt. Og antagelig hører de sammen, den guddommelige skjønnheten og overforbruket. I vår jakt på en skjønnhet som, fordi den er en forestilling, en drøm, ikke kan realiseres, har kapitalen i det a-religiøse samfunnet funnet sitt ultimate omdreiningspunkt. Alltid utilfredsstilt, alltid med håp om å komme nærmere, leter vi etter muligheter for tilfredsstillelse i markedet. Jakten på vestens uoppnåelige skjønnhet krever noe av biosfæren som den ikke kan levere: kloden vår utarmes, dyrene forsvinner, økosystemene går i stykker.

Biosfærens samtale med seg selv gjennom økosystemene sine vil fortsette om mennesket eksisterer eller ikke. Med vår adferd og vårt antall er vi i ferd med å endre biosfærens måte å fungere på – dyrene dør, klimaet endrer seg. Biosfærens og menneskets fremtid er for tiden uløselig knyttet sammen. Vi befinner oss i et skjebnefellesskap. Det kommer ikke til å vare. Økosystemet er alltid under endring. Biosfæren trenger ikke oss. Men akkurat nå snakker biosfæren til seg selv, gjennom oss. Dersom vi ikke forstår dette, og dersom vi ikke greier å fortolke budskapet, vil biosfærens samtale med seg selv fortsette, men uten oss. Livet på jorda er i dag prisgitt skjønnhetsforståelsen vår.

Stillheten denne situasjonen har hensatt oss i, er som den aller første stillheten, stillheten før vi ga noe navn og mening. Hvordan skal vi tolke biosfæren? Hvordan skal vi uttrykke oss – og handle? Må vi lytte på en annen måte enn vi har gjort til nå? Må vi reparere det vi har ødelagt, lege det vi har skadet? Må vi tenke gjennom hva vi bruker av materialer? Må vi trekke oss tilbake, gi plass til dyrene og plantene igjen? Må vi bli færre? Må vi utvikle en ydmykhet for i det hele tatt, i et kort øyeblikk, å være her, i live? Må vi vise naturen en helt ny respekt gjennom vår måte å bruke språket på? Må vi slutte med inngrepene våre, slutte å dominere hverandre og naturen? Må vi fordele godene på en annen måte? Må vi se verdien i selve endeligheten, i det komplekse og smertelige ved å leve i et økosystem? En ting er sikkert: Vi vil utvikle helt nye forståelser for hva skjønnhet er.

******

Erland Kiøsterud innledet Kunstnernes åpne Klimamikk ( KåK) 2018 med denne teksten på Deichman Hovedbiblioteket den 20. januar.
Teksten ble trykket i Klassekampen 20.01.2018 s. 34 og 35 under headingen “Skjønnhetens forbannelse”

 

Advertisements

Open Call: Kunstnernes åpne Klimamikk

Kaak_OC1

CAN inviterer for 2. år på rad til Kunstnernes åpne Klimamikk (KåK),
KåK arrangeres i samarbeid med Deichmanske bibliotek og inngår i programmet til Klimafestivalen § 112

KåK er et sjangeroverskridende kunstevent og en arena for formidling og diskusjon om det som skjer på kunstfeltet hvor spørsmål om klima, miljø og samfunn behandles. Bli med og skap en flott møteplass for kunstnere, kollegaer og publikum.

KåK foregår på DEICHMANSKE BIBLIOTEK, HOVEDBIBLIOTEKET,
LØRDAG 20. JANUAR FRA KL. 13 – 19

Vi inviterer over 20 kunstnere til å vise sine arbeider og utveksle perspektiv knyttet til tematikk innen klima, miljø og samfunn i løpet av én dag i folkebiblioteket.

Med dette arrangementet ønsker CAN å sette søkelys på kunstnernes kompetanse og rolle som kunnskapsforvaltere, formidlere og politiske aktører i tillegg til å tilby en engasjerende møteplass for både kunstnere og publikum. Vi vet at vår natur og vårt samfunn står overfor store endringer som berører oss alle. Ved å fokusere på disse pågående prosessene og hvordan kunstnere på ulike vis stiller spørsmål og bearbeider det i sin kunst vil CAN bidra til refleksjon og samtaler i fellesskap.

Dagen ledes av en konferansier. Publikum vil bli guidet gjennom biblioteket til de ulike “postene” der hver kunstner har 6 minutter til å presentere sin kunst eller annet de er opptatt av. Kl 16.00 inviteres alle til Teatersalen med felles samtaler og matservering.
Et prosjekt om tangmat og bærekraft presenteres. Her kan man også bl. a. oppleve temarelevant, musikalsk skyggeteater for alle aldre!

Praktisk:
Utvalget av kunstnere vil basere seg både på direkte invitasjoner og Open Call.

KåK er et stedsspesifikt publikumsarrangement. Vi vil utforske folkebiblioteket som kunstarena både romlig og relasjonelt.

Kunstnerne kan delta med eget verk/ installasjon/ performance eller fotodokumentasjon av tidligere prosjekter – etter eget ønske og i samråd med monteringsansvarlig. Man må i størst mulig grad installere verkene sine selv den 20.januar før programmet starter kl.13. Kunstnerne er også velkomne til å gå i dialog med bibliotekarene om inkludering av materiale fra biblioteket samling – relevant litteratur / film e.a.

Arrangementet 20. Januar er et åpent publikumsarrangement med gratis inngang.

PRAKTISK FOR PÅMELDING:

SØKNADSSFRIST: 15. desember
Send oss en kort prosjektbeskrivelse av ditt bidrag. (medium, tematikk, eventuelt varighet mm)  samt kort presentasjon av kunstnerskap og CV. Konkretiser hvordan du ønsker at bidraget ditt skal presenteres inkl. arealbruk. Send gjerne link til egen nettside.

Vennligst legg ved max 4 relevante foto / skisser ( maks 1 MB pr. foto) – lyd- eller videofiler.

Tekniske behov:
Vi har trådløs mikrofon som alle kan benytte. Har du ellers tekniske behov så konkretiser dette.

Utstilling:
Beregn verk og montering mtp tidsramme og sted. Utstillingen er tenkt montert som stasjoner rundt i biblioteket. Man kan ikke regne med å kunne henge på vegg. Ta med egne systemløsninger om bilder, skulptur video mm. er tenkt frittstående på gulv – eller diskuter løsninger med oss.

Biblioteket har noen små bord som kan benyttes, et par projektorer, TV / digital skjerm og noe lydsystemer, noe lys kan også stilles til disposisjon.

Økonomi:
Vi har søknad inne og håper å kunne gi alle et moderat vederlag forutsatt av vi innvilges støtte.

For mer informasjon og spørsmål kontakt:
Elisabeth Medbøe, mobil 48120747,
Siri Austeen, mobil 99489417

Forespørsler og/ eller søknad kan sendes pr mail til : cankontakt@gmail.com

Svar på søknad:
Vi tar kontakt så snart innsendelsene er gjennomgått, senest 19 desember.

§ 112: SLÅ RING OM ARKTIS

112bildetilFacebookarrangementCAN

Kunstnerdugnad for Arktis og Klimasøksmålet

11. november 2017 kl. 12.45 -16.00

Kulturhuset i Oslo, Youngs gate 6, 0181 Oslo Hovedrommet
Kunstnerdugnaden vil bidra til debatten om norsk oljevirksomhet med opplesninger, kunstneriske innslag og en en dybdesamtale om Arktis’ rolle for et levelig klima på jorda og hva vi kan gjøre.

12.45 –  13.00  Å lytte til klimaendringer av Elin Már Vister.
13.00 – 13. 25  Birgitte Grimstad formidler fabler fra Arktis
13.25 – 13.35  Arktis, aktivisme og kunst
13.35 – 14.45 Litteratur og Poesi
Brit Bildøen, Gro Dahle, Liv Lundberg, Knut Nærum,
Torgeir Rebolledo Pedersen og Astrid Nordang
14.45 – 16.00 Dybdesamtale
Hva gjør Arktis for oss, og hva kan vi gjøre for Arktis?
WWF v/Nils Harley Boisen, rådgiver for Arktis og nordområdene, innleder dybdesamtalen etterfulgt av Irmelin Gram-Hanssen, AdaptationCONNECTS, UiO. Samtalen blir ledet av Elisabeth Eide.
Torgeir Vassvik gir sin stemme i samtalen gjennom musikk. For Vassvik er lyden av Arktis en lykkelig blanding av elementer fra øst og vest.

Det blir en åpen samtale mellom forskere, forfattere, kunstnere og alle interesserte, vi vil sitte i ring der alle er velkomne til å delta i samtalen. Spørsmål som vil bli stilt er: Hva er det viktigste som må formidles, bearbeides og forstås om Arktis nå? Hvordan må vi leve og agere for å ta vare på livet der? Hvordan forholder vi oss til endringer? Hva kan kunstnere bidra med?

Slidesframvisningen Arktis, aktivisme og kunst vil gå kontinuerlig i loop gjennom programmet.
Nick Cobbing / Greenpeace, Arctic Sunrise Protests Arctic Oil Drilling in Barents SeaChristian Åslund / Greenpeace, Borebreen Glacier in Svalbard
Sylvia Henriksen, Næringskjede, reder
Elin T. Sørensen, Iskanten/Barentsteppe/brenntrådene
Egil Martin Kurdøl, kunstprosjektene «Debris» og «Perpetuum Immobile»
Irmelin Gram-Hanssen, Foto fra feltarbeid i Igiugig, sørvest Alaska
Elin Már Vister The puffin – Lundefuglen, Listening to co-existence
Geir Tore Holm, Čáhppes mearra/Svart hav,
Elisabeth Medbøe, foto i serie fra Fjæra på Måsøya

( Intervju med Elin Már Vister om arbeidet med Soundscape Røst)

 Arrangører:
Kunstnernes klimaaksjon i regi av CAN og Klimasøksmål Arktis

Dette arrangementet er i forbindelse med en større produksjon på Kulturhuset fra 7.11 til 23.11, initiert av Klimasøksmål Arktis.
Hva er Klimasøksmål Arktis:
I mai 2016 delte regjeringen ut nye tillatelser til oljeleting i sårbare områder i Arktis. De åpnet for storstilt oljeutvinning til tross for at vitenskapen er klar på at vi allerede har funnet så mye olje, kull og gass at vi kan forårsake katastrofale klimaendringer. Derfor har Greenpeace og Natur og Ungdom saksøkt staten for brudd på Grunnlovens miljøparagraf, som skal sikre vår og framtidige generasjoners rett til et levelig klima. Norges første klimarettssak starter 14. november 2017 og vil vare i opptil to uker. I forbindelse med rettssaken vil det daglig arrangeres ulike arrangementer på Kulturhuset av en bred koalisjon som støtter Klimasøksmålet.
 Du kan lese mer om Klimasøksmål Arktis her: www.bidra.klimasøksmål.no 

logo_rund-2.gif

Kunstnernes KlimaOpprop 2017: Slå ring om Arktis!

Arktis representerer fornybare verdier som ikke kan måles i penger. Den arktiske iskappen spiller en avgjørende rolle for et levelig klima på Jorda for framtidige generasjoner. Men i Arktis øker temperaturen to ganger så fort som ellers på kloden, og den beskyttende isen smelter stadig raskere. Dette visste Solberg-regjeringen godt da den i 2016 for første gang på 20 år delte ut tillatelser til oljeleting. Ikke bare kan det nå bores i helt nye områder på norsk sokkel, men en rekke av blokkene ligger i særlig sårbare arktiske naturområder. Regjeringen trosset dermed både vitenskapelige og juridiske råd, samt Norges forpliktelser i henhold til FNs klimaavtale av 2015.

Kan norske politikere virkelig bestemme hvor naturens tålegrense går? Tidlig i 2015 samlet organisasjoner, akademikere, kunstnere og andre samfunnsaktører seg i protest mot norsk oljeboring i Barentshavet og krevde at 23. konsesjonsrunde ble stanset. Ledende jurister pekte på at ny oljeleting i Arktis trolig var i strid med Grunnlovens såkalte miljøparagraf – § 112, som gir oss rett til et levelig klima, og forplikter staten til tiltak som sikrer denne retten, også for våre etterkommere.

I oktober 2016 gikk Greenpeace og Natur og Ungdom til søksmål mot staten for å få 23. konsesjonsrunde kjent ugyldig. Når rettssaken starter 14. november i Oslo Tingrett er det med bred og stadig økende støtte fra organisasjoner og enkeltpersoner i inn- og utland. Samtidig vokser den nødvendige debatten om framtiden for norsk oljevirksomhet, og Dagbladets undersøkelse fra august i år viser et flertall for å la oljen ligge av hensyn til miljøet.

Med klimasøksmålet i Oslo Tingrett i november blir miljøparagrafen i Norges grunnlov for første gang rettslig prøvd. Men domstolene er kun en liten del av klimaløsningen. For å sikre et oljefritt Arktis og en trygg klimafremtid i pakt med § 112, trengs en sterk folkebevegelse for omstilling i alle samfunnssektorer. Vi som undertegner dette oppropet oppfordrer alle yrkesgrupper til å slå ring om Arktis for å opprettholde et levelig klima på kloden.

Initiativtakere:
Astrid Nordang, forfatter  –  Elisabeth Medbøe, billedkunstner – Mette Newth, forfatter astrnor(att)icloud.com           e-med(att)online.no                   mette.newth(att)gmail.com

Oslo 11.11.2017

Kunstnernes KlimaOpprop «Slå ring om Arktis» 2017 er støttet av over 200 skjønnlitterære forfattere, billedkunstnere, kunsthåndverkere, scenekunstnere, komponister, musikere med flere:

Paal-Helge Haugen * Knut Nærum * Wera Sæther * Arnt Birkedal * Hanne Bramness *
Liv Lundberg * Kurt Aust Østergaard * Hege Tunaal * Eivor Bergum * Jostein Gaarder *
Elisabeth Dillingøen * Trine Lindheim * Anne Kristin Hagesæther * Kristine Brodersen.*
Gunnar Torvund * Siri Austeen * Hilde Rodahl * Kirsti Grotmol * Ingunn Rimestad *Kari Gjæver Pedersen * Reinhard Haverkamp * Josephine Jewkes * Wencke Mühleisen *Magnar Mikkelsen * Helge Torvund * Nils Repstad * Frederica Miller * Camilla Eeg-Tverbakk *Birgitte Grimstad * Hege Rimestad * Ståle Sørensen * Gunilla Holm Platou * Phil Newth * Marit Tusvik * John Gustavsen * Hauk Heyerdahl * Shabana Rehman * Maja S. K. Ratkje * Aleksander Melli * Eivind Stoud Platou * Gunstein Bakke * Thomas Marco Blatt * Line Baugstø * Kirsti Blom * Freddy Fjellheim * Tom Egeland * Hilde Susan Jægtnes * Johan Harstad * Monika Isakstuen * Izzet Celasin * Synne Lea * Odd Klippenvåg * Ingvild Burkey * Tormod Haugland * Arne Borg * Brit Bildøen * Gro Dahle * Elisabeth Eide * Lars Roar Engebretsen * Aasne Linnestå * Anna Kleiva * Erling Indreeide * Marte Huke * Cathrine Grøndahl * Sverre Henmo * Kjartan Fløgstad * Tor Edvin Dahl * Cecilie Enger * Bård Isdahl *  Cathrine Knudsen * Ingeborg Arvola * Rune F. Hjemås * Gøhril Gabrielsen * Dag Larsen * Agnar Lirhus * Mona Høvring * Toril Brekke * Hildegunn Dale * Morten Harry Olsen * Charlotte Riise * Rannveig Leite Molven * Torgeir Rebolledo Pedersen * Thure Erik Lund * Peter Strassegger * Ivar Orvedal * Knut Ødegård * Simon Stranger * Sigbjørn Skåden * Kim Småge * Thorvald Steen * Ingrid Storholmen * Øystein Stene * Tor Even Svanes * Enes Topalovic * Øystein Orten * Ove Røsbak * Ole Robert Sunde * Thomas J. R. Marthinsen * Arild Stubhaug * Christian C. Refsum * Kristine Tofte * Trine Ness * Thor Sørheim *  Olav Løkken Reisop * Karin Fossum * Arve Kleiva * Inger Elisabeth Hansen * Arne Ruste * Espen Stueland * Gard Erik Sandbakken * Eirik Skrede * Gunnar Wærness * Sara Li Stensrud * Kjersti Skomsvold * Ingvild H. Rishøi * Juliane Rui * Mathias Samuelsen * Tina Åmodt * Erlend Wichne * Håvard Syversen * Jan Inge Sørbø * Linn Strømsborg * Ingvill Solberg * Linde Hagerup * Carl Frode Tiller * Jorun Thørring * Maria Børja * Arne Hugo Stølan *  Lars Haga Raavand * Gunnar Staalesen * Line Nyborg * Pedro Carmona Alvarez * Atle Sperre Hermansen * Oddmund Hagen * Dag Helleve * Ståle Caspersen * Solveig Steien *Beth Wyller * Trude Marstein * Erlend Skaret * Cecilie Østreng * Pål Gitmark Eriksen * Mirjam Kristensen * Erling Kittelsen * Øyvind Ådland * Ruth Wilhelmine Meyer * Torkil Damhaug * Ingvild Holm * Geir Tore Holm * Kristin Aarnes * Håkon Austbø * Ole Martin Meland * Egil Martin Kurdøl * Erik Ingebrigsten * Kari Svendsen * Carl Morten Iversen * Christian Eggen * Hilde Louise Asbjørnsen * Edvard Askeland * Lena Endre * Torgeir Vassvik * Sissel M. Bergh * Elin Tanding Sørensen * Liv K. Nome * Marius Kolbenstvedt * Lars Klevstrand * Georg Wadenius *  Elin Már Vister * Morten Traavik * Erikk McKenzie * Anneke von der Fehr * Atle Antonsen * Bjørn Breimo * Kristin Friis * Sonja Lid * Kristin Thallaug * Karl Ove Knausgård * Nina Bang * Kjersti Kramm Engebrigtsen * Marianne Thallaug Wedset * Rune Klakegg * Anne Bøe * Erland Kiøsterud * Thomas Winje Øijord * Odd w. Surén * Eva Bakkeslett * Eline McGeorge * Espen Haavardsholm * Bjørn Nilsen *Ina Kristine Hove * Mai Lise Rasmussen * Sidsel Mørck * Sylvia Henriksen * Per Olav Kaldestad * Anita Hillestad * Nina Ossavy * Hilde Hagerup * Per Hess * Merete Sejersted Bødtker * Astrid Nordang * Elisabeth Medbøe * Mette Newth.

Vi oppfordrer alle kunstnere og kulturarbeidere til å være med å slå ring om Arktis.
Oppslag i Dagsavisen 10. november 2017

 

 

Klimafestivalen § 112

                                                                                                                                   Foto: S. Austeen/ © 2017

CAN presenterer

Kunstnernes åpne klimamikk 2017

Lynpresentasjoner og stuntutstilling

Lørdag 21. januar kl. 12.00 – 16.00

Deichmanske Hovedbibliotek, Arne Garborgs pl. 4, Oslo

Klimaendringene og rovdrift på naturens ressurser utfordrer og inspirerer oss til å bearbeide og revidere våre ideer og vår praksis.
Historisk sett har natur og kultur blitt sett på som motsetninger, naturen skulle temmes og kultiveres. Hvis vi skal ta vår tids naturvitenskapelige forskning på alvor vil det ha konsekvenser for vårt syn på samfunn og kultur.

Naturen, både som fenomen og kulturell fortolkning, er sentrale referansepunkt for mange kunstnere. På ulike vis undersøkes begreper om økologi, utvikling, globalisering, etikk, estetikk.
Hvilke nye fortellinger er i gjære og formes gjennom kunstnerisk utforskning og utveksling?

Vi inviterer deg til å komme, oppleve og delta i møte med kunstnerne! Både performative, intellektuelle, visuelle og lydlige tilnærminger til økologiske og miljø-orienterte problemstillinger kjennetegner de kunstneriske utrykkene vi her vil få møte.

Program:

Omvisning og samtaler med kunstnerne i utstillingen: kl. 13.00 – 14.00

Kristin Aarnes,
“Ikke bare hoder – haler også”.
En sjamanistisk mini-installasjon.

Siri Austeen,
We are earth others!
En komposisjon basert på tonsetting av diktet Drinking av Abraham Cowley (1618–67) samt hydrofonopptak fra prosjektet Listen to the fjord i indre Oslofjord, november 2016
Varighet 04.10 min.

hc gilje,
Barents (mare incognitum) (2015)

Anita Hillestad med Inari Virmakoski,
Videoarbeidet Inari er et samarbeide mellom Anita Hillestad og Inari Virmakoski. Det består av flere videoer og fotografier som viser korte, filmede og fotograferte performancer der Inari Virmakoski tolker flere kvinneskikkelser, både historiske og fiktive. Felles for arbeidene er at naturen og omgivelsene samspiller med kunstneren.  De spiller både mot og med hverandre.

Elisabeth Jarstø,
Utdrag av prosjektet Fabel og virkelighet med fotografiene Paradis #1,
Paradis #2 og videoen Tagal visjon

Kirsty Kross,
Performance

Elisabeth Medbøe,
Arkiv for fuglesang,
Med lydspor av Birgitte Grimstad
Oljetallerken
Installasjon, div. materialer

Ylva Owren,
Illustrasjon til barneboken “Tilbake til Ingenting”

Marius Presterud,
Oslo Apiary & Aviary vil forelese om sin performance Tracing the Fjord. Verket er en tre dager lang performativ gåtur langs Oslofjorden der de kartla hva som gjenstår av allemensretten i praksis. Resultatet av deres driving fra Bjørvika til Høvikodden er opprisset av en 60km lang sti dokumentert i form av et turistkart.

Svanhild Rohdin,
“Sarte kyss U-endelig”

Torild Rødland,
Naturens timeglass.
Leser sitt dikt: Vannet vil være vakkert

Johan Söderström,
NOT OUR SEA.
maleri

Alfred Vaagsvold,
Epikrise
Reelle blodprøver. Visne roser. Glasskube.

Wolf Wolfsmoon,
«Hacked Nature»
H.A.i.R.y Plastic-bag performance
Inspirert av plast-partikel-problemet i verdenshaver og en hacked identity.

Calina Pandele Yttredal,
«Through Possible Landscapes»

Ingrid Solvik, Reidun Solvik,
“Yiwu-stria” som for tiden er utstilt på Rom for Kunst sin flate på Fasaden på Oslo S.

Kunstnerens åpne mikrofon med program: kl. 14.00 -16.00

Diego Belda og Nina Ossavy,
Eventyret om treungen
Utdrag fra den kommende forestilling Jorda er klodens hud av Nina Ossavy. Forestillingen er en co-produksjon med Teater Innlandet og Turneorganisasjonen i Hedmark. og er nummer to i trilogien Vann, Jord. Luft.

hc gilje,
Forteller om Barents (mare incognitum) (2015) og rift (2017) som begge er bestillingsverker for Dark Ecology prosjektet.

AUDIATUR V/ Paal Bjelke Andersen
– om ‘Den vinteren kom ulven‘ av Juliana Spahr
https://audiaturbok.no/forlag/audiatur/den-vinteren-kom-ulven

Johan Söderström,
PASSE PARTOUT
Johan Söderström arbetar med konceptuellt måleri och är engagerad i asyl och flyktingfrågor. I 2015 var han på Lesvos och arbetade som voluntär. Han vill presentera sitt senaste verk PASSE PARTOUT, en måleriinstallation bestående av 28 stk små målerier. Johan kommer också kort diskutera sambandet mellan klimatförändringar och flyktingproblematiken.

Tuva Hennum,
Presenterer Tilbake til Ingenting som skal bli både teater, barnebok og muligens film.

Ingrid Solvik, Reidun Solvik,
Forteller om prosjektet “Yiwu-stria” som for tiden er utstilt på Rom for Kunst sin flate på Fasaden på Oslo S.

Erland Kiøsterud
Spontan respons og oppsummerende refleksjoner

***

Deichman stenger kl.16.00, men de som vil kan gå ut sammen etterpå å fortsette samtalen.

Arrangeres i samarbeid med Deichmanske Hovedbibliotek

Arrangementet er en del av Klimafestivalen § 112

CLIMATE CHANGE THEATRE ACTION

Velkommen til vorspiel til Folkets Klimamarsj, happening og  lesning av tekster med utgangspunkt i klimaendringer:

CLIMATE CHANGE THEATRE ACTION

Dramatikkens Hus,26 november fra 17.00-20.00.

Climate Change Theatre Action er en global festival, en dugnad av bekymrede dramatikere, forfattere og scenekunsterne over hele verden.

Det blir dramatisk varmere. Vi kan gjøre noe. Hvorfor gjør vi det ikke?

Hva kan vi gjøre?

Klimaendringer er en del av en større fortelling. Vi må snakke sammen. Fortellingene våre holder ikke. Vi trenger nye.

Vorspiel til Peoples Climate March på Dramatikkens Hus er Norges Climate Change Theatre Action bidrag.

Peoples Climate March skjer over hele verden 28 november i forkant av klimatoppmøte i Paris. Også i Oslo blir det marsj! Kunstnernes klimaaksjon oppfordrer alle kunstnere til å gå under samme fane: Hands off the Arctic:
kunstnernes klimaaksjon-8 kraftig beskåret

Climate Change Theater Action er dramatikere og scenekunstnere på krigsstien. 50 utvalget tekster med utgangspunkt i klimaendringer fra dramatikere over hele verden, har blitt gjort tilgjengelig og kan presenteres i en eller annen form, fritt frem hvordan. Leses, stuntes, settes opp i en leilighet, ropes ut på gata, gjøres som video, hva som helst, men før eller under møtet i Paris. Noen gjør tekstene ved enden av en isbre, andre i øko-parker, noen skyper en lesning.

I vårt bidrag til Climate Change Theatre Action møtes vi på Dramatikkens Hus, (del gjerne arrangenmentet på FB og leser vi noen av tekstene som er gjort tilgjengelig pluss av vi har noen særegne norske bidrag med blant annet meterorolog Rasmus Benestad og lyriker Inger Elisabeth Hansen som ga ut den kritikerrose boka “Å resirkulere lengselen. Avrenning foregår” i høst

Dramatiker Tale Næss har skrevet en helt fesk tekst “Kirabati”.

Tekster fra Climate Change Theatre Action:

Dipika Guha: A song for the sleepers
Amal Khouri: You stink

Medvirkende: Meterolog Rasmus Benestad, Diego Belda, Geko Fattal, Henning Farner, Monica Borge Fure, Inger Elisabeth, Hansen, Emma Rowenda Hansen, Hauk Heyerdahl, Karen Høie, Marius Kolbenstvedt, Line Lindblom, Nicolay Lange Nilsen, Amin Senatorzade, Åsmund Vonheim Seip, Maria Sundby, Arnt Christian Teigen

Oslo Internasjonale Teater leser Chantal Bilodeou´s: Forward.
Medvirkende: Tony Totino,Ben Noble,Karl Flyman,Merete Nordahl,Heta Kerokoski,Christina Askeland
Kirsti Løvås ,Veslemøy Mørkrid, ngvild Lien
Regi: Øystein Ulsberg Brager

 

20150908_115351

Produsent: CAN (Concerned Artists Norway) ved Nina Ossavy

Climate Change Theater Action er en del av en større prosjekt kalt ArtCOP21. Kunst, installasjoner, konserter, debatter, workshops, foredrag og filmvisninger for å nevne noe denne store globale kulturen inneholder. Til nå er det prosjekter i 34 land og tallet øker daglig. Flere og flere melder seg på med ulike prosjekter. Målet for festivalen er å understreke for beslutningstagere at det trengs stor endring i klimaspørsmål og at bruken av fossil energi må ta slutt. Og for å synligjøre viktigheten av klimaendringene for folk. Folket må være med. Kulturen. For ArtCOP21 er klima kultur. Kultur er klima.

Les Nina Ossavy`s innelgg i Ny Tid: Kuruketul før Klimatoppmøte og på Dramatiker.no

Vi sitter alle i den sammen båten.
Og havet stiger.
Vi må alle gjøre noe.

http://www.artcop21.com/events/vorspiel-to-peoples-climate-march/

 

 

MIN MIDDAG MED CAN

babbets_feast_gallery--gt_full_width_landscape_B0

DYBDESAMTALE :  MAT

ROM FOR KUNST OG ARITEKTUR. SØNDAG 29. november fra 15.00-17.00

Vi har gleden av å invitere til årets siste dybdesamtale om MAT. Og denne samtalen tar vi selvsagt rundt bordet mens vi spiser og drikker.

Innlederne til samtalen blir kunstnerduoen Book og Hedén, Linda Jolly og mataksjonister Anniken Rustad Jøssund og Håkon Mella. I tillegg kommer saksofonist Njål Ølnes og bassist Stian Andersen og geleider oss musikalsk gjennom maten. Og selvfølgelig dukker CAN´s husband the CANS opp. Dokumentarist, journalist og redaktør i Ny Tid Truls Lie vil filme samtalen

Book og Hedén har i en årekke intersessert seg for spørsmål knytet til mat og jord og viser samtidig utsillingen SUPERWEEDS-SUPERBUGS på monterne på Tøyen, hvor CAN det siste året har hatt jevnlige utstillinger.

Dawn Nordby, from left, University of Illinois Extension weed specialist, and research assistants Jon Miller, Mike Butler and Phillip Parrish display giant ragweed plants that grew nearly 11 feet tall at the Northern Illinois Agronomy Research Center near DeKalb. The University of Illinois is a member of the Glyphosate, Weeds and Crops Group, which includes Purdue University. (University of Illinois Extension photo/Lyle Paul)

Ingid Book og Carina Hedén innledet sitt kunstneriske samarbeid allerede i 1987. De er to helt sentrale kunstnere på den norske kunstscenen og har bred nasjonal- og internasjonal utstillingserfa- ring, bl.a. som festspillutstillere ved Festspillene i Bergen (2008), og som Norges representanter ved den prestisjefylte Sao Paolo-biennalen (2004)

Linda Jolly er universiteslekotr på NMBU og jobber  med prosjektet “Levende Læring” det det arbeidet med å gi skolebarn innsikt i matens vei fra jord til bord gjennom aktiv deltagelse og dette vil hun snakke om i samtalen. Kompost vil hun også komme innpå. Linda Jolly er også styremedlem i Biodynamisk Forening.

Topimage2Håkon Mella har forfattet boka “Enkel kjøkkenhage på 1-2-3”, har utdanning bl.a. innen bærekraftig landbruk, og jobber som kokk og gartner. Annikken Jøssund har utdanning innen miljø & utvikling, skriver for tiden master om bærekraftig utdanning og skolehager i Oslo, og har drevet bla. Paulus Nytte & Sansehage prosjekt. Sammen bor de på Nesodden og lever det gode liv i skogen, sammen med katter, høner, ender og bier.

VELKOMMEN

readimage

Ord om JORD- DYBDESAMTALE


Smeard in mud and held by roots

smeared-in-mud-held-by-rots_web(1)
Sørensen/Kretsløpslandskap 2015

VELKOMMEN TIL NY DYBDESAMTALE

17. juni kl. 18 på ROM – Maridalsveien 3

Erik Joner (Bioforsk) snakker om sine tanker rundt jorda som vårt livsgrunnlag, hvordan vi behandler den – og boken han skriver på med refleksjoner rundt temaer som bæredyktig planteproduksjon, resirkulering av avfall og jordvern med mer filosofiske tilnærminger.

Elise Matilde Lund (KORE) snakke om hvordan forskning om jord kan formidles fra ulike perspektiv med eksempler fra forskeren, bonden, kunstneren og kokkens verden.

Live poesi: Åsmund Seip og lesning av  Kraft av Mikkel Bugge.

CAN´s trubadurer: Smeared in mud and held by roots #1.

Og ikke minst tid til felles samtale og erfaringsutveksling om kveldens tema JORD og matjord.

Dessuten er 2015 FNs internasjonale jordår!

Vi serverer kunst, kunnskap, drikke og økologisk snacks – kom til ROM denne onsdagen midt i juni.

Dybdesamtalen er en del av CAN´s fordypning i jord. Utstillingen JORD – Tapt matjord er tapt for alltid” av Elisabeth Medbøe og Merete Sejersted Bødtker på Tøyen T-bane og to innlegg i Ny Tid om jord er også en del av vår fordypning i jord. Bilder under fra utstilling på Tøyen

raw-3
Elisabeth Medbøe. Foto Jonas Bødtker

Fordypningen i JORD er en del av CAN´s prosjekt: Kollaps- og nye fortellinger. Støttet av Fond for Frilansere og Fritt Ord.

Bødtker/Medbøe
Merete Sejersted Bødtker,  Foto Jonas Bødtker

BURSDAG OG ÅRSMØTE

CAN har nå holdt på i to år, og inviterer til bursdag og samtale om veiene videre.

_DSC0035-redNye og gamle venner ønskes velkommen til ROM for kunst og arkitektur i Maridalsveien 3 søndag 3 mai klokka 15.

Gisle Hass leser fra Tsjernobylfortellinger av Ingrid Storholmen. Regissør Birgitte Fjeld Bjørsvik snakker om prosessen med dramatisering og iscenesettelse av boka på Nord-Trøndelag Teater.

Liv K Nome rapporterer fra sin deltakelse på EDO øko-festival i Slunakov, Tsjekkia.

Først er det åpning av monterutstillingen “JORD – Tapt matjord er tapt for alltid” av Elisabeth Medbøe og Merete Sejersted Bødtker på Tøyen T-bane fra klokka 13.

VELKOMMEN

beggar bear 2Beggar Bear fighting for nature.

Alle fotos: Hans Christian Schrøder

KOLLAPS og NYE FORTELLINGER

kollapstil fb

Innledning til samtalen med Erland Kiøsterud. Minikonsert over David Abrams tekst Prayer, med Trio Tor E. Braaten, Marius Kolbenstvedt og Liv Nome og Spoken Word av Åsmund Seip. Ordstyrer Elisabeth Medbøe

Fotodokumentasjonsutstilling Klima og miljø i kunsten og videoverket Talekor §112 ved CAN/Liv Nome, begge laget  til Klimafestivalen §112, 2014,     DJ-Libom/Thomas Hildebrand.

HVOR: ROM – Rom for kunst og arkitektur, Maridalsveien 3, 0178 Oslo

NÅR: Lørdag 28. februar kl. 15-18

Om innledningen skriver Kiøsterud:  MO201010702269965AR

– En fortelling? En livsform? Et kunstuttrykk? Innledningen til samtalen vil begynne med et eksempel på hvordan bare en enkel, liten fortelling viser seg å inngå i en kosmologi og slik former vår sansning, vår forståelse av verden og vår måte å være i den på.

Med bakgrunn i tre ulike økologiske aksjoner i Norge vil jeg prøve å belyse fortellingene som kan ligge bak disse aksjonene. Menneskene har opp gjennom tidene utviklet ulike fortellinger for å leve sammen og med naturen. Vi har også utviklet fortellinger som viser seg å undergrave naturgrunnlaget vårt. Hvorfor må vi ha fortellinger? Hvordan oppstår de? Hva er en fortelling?

images-3Skal vi i vår økologiske situasjon benytte oss av gamle fortellinger, skape nye fortellinger, store fortellinger, små fortellinger, fornye de gamle fortellingene?  Spørsmålene vil bli knyttet opp til noen eksempler og mulige allianser som innledning til samtalen:Hvordan skape, utvikle eller endre våre fortellinger, vår måte å være i verden på?

Etter samtalen blir det mat, DJ, mingling og dans utover kvelden.

“jeg hadde en fortelling

jeg var et sted

jeg hadde en tilhørighet

nå har jeg det ikke lenger

vi ser at naturgrunnlaget vårt ødelegges og som konsekvens av det at livene våre ødelegges

vi mangler en fortelling å skape endring, til å bli en annen historie til å bli en annen realitet. 

Hvordan kan vi lage en ny fortelling, slik at båten vi er på ikke forliser?

” Fra Erland Kiøsteruds innlegg under Kollapsdebatten. 

Kiøsteruds refleksjoner er beslektet med the Dark Mountain Project – et nettverk av forfattere, kunstnere og tenkere som har ”stoppet å tro på fortellingene vår sivilisasjon forteller seg selv”. Deres fokus er å få fortellingene til å handle om det som skjer, om den katastrofen vi ser utspille seg, ikke benekte eller skjule men fortelle,  for å kunne endre.

Et eksempel: 2014 var den varmeste året noen gang? Hvor er media? Hvor er de store overskriftene? Hvor er fortellingene? Har vi et ansvar for å lage nye fortellinger? Hvordan gjør vi det?Hva er dine erfaringer?

I CAN har har vi vært opptatt av å lage forbindelser og møtepunkter mellom kunstnere/forskere og aktivister. Kan noen av fortellingene vi trenger oppstå i møter mellom dem?  Vi trenger tid og rom til å snakke sammen om disse tingene. Tid til å reflektere fra egen erfaring, tid til å lytte, tid til å spørre. Derfor velger CAN denne gangen å kun å ha en innleder: Erland Kiøsterud: www.kiosterud.com

CAN ønsker varmt velkommen til kunstnere, aktivister, forfatter, forskere og alle som vil møtes for å snakke om dette.

Klima og miljø i kunsten var en Open Call, initiert av CAN ved billedkunster Elisabeth Medbøe, som viser et mangfold av over 40 kunstnere engasjerte i klima- og miljøspørsmål.

Etter samtalen spiser, drikker, danser og snakker videre sammen: Med DJ Libom aka Thomas Hildebrand.

Det er hyggelig om den som ønsker å delta på middag og fest tar med matrett til fellesbordet.

Samarbeidspartnere: Henrik Der Minassian / ROM.

V E L K O M M E N

Økologisk kollaps: Kunst, forskning og aktivisme – hvordan skape allianser?

collapse-green-blue-red-size

Stenersenmuseet torsdag 25. september klokka 17-19.

Hvilken rolle har kunsten i dagens kommunikasjon av forskning? Conerned Artists Norway (CAN) og tenketanken Tau inviterer til samtale og debatt under Forskningsdagene: Økologisk kollaps: Kunst, forskning og aktivisme- hvordan skape allianser? Forskere, kunstnere og aktivister har til felles å stille spørsmål, se nye muligheter og å utvide folks oppfatning. Når natur og samfunn står overfor store kriser som i dag – hvordan kan forskning og kunst jobbe sammen for å bidra til folkeopplysning? Både aktivister og kunstnere anvender data og materiale fra forskning i sine uttrykk. Kunstnerne er kanskje de som går lengst i å bearbeide materialet via intuisjon, egne erfaringer, assosiasjoner, fabuleringer og visjoner. Utfordrer en slik fri bruk av forskningsdata etikk og etterrettelighet? På den andre siden opplever mange forskere at forenkling og popularisering forskningen hvisker ut det komplekse og sammensatte bildet de er innforstått med. Debatten starter ved å utfordre alle innlederne med stikkordet KOLLAPS. Innledere: Anna Blix, aktivist, biolog og rådgiver i Samarbeidsrådet for biologisk mangfold Hartvig C. Christie, Forsker, marin biologi, NIVA Sacha Kagan, forsker tilknyttet Leuphana universitetet i Lueneburg, institutt for sosiologi og kulturelle studier Erland Kiøsterud, forfatter Johanna Zwaig, performancekunstner Arrangementet er et samarbeid mellom Forskningsdagene, tenketanken Tau og Concerned Artists Norway, og er støttet av PNEK,  Production Network for Electronic Art.