Vokse sakte. Vokse fritt. Vokse vilt.

    (referat fra andre CAN møte)

“Et rhizome har verken begynnelse eller slutt; det er alltid i midten, mellom tingene, mellomværende, intermesso. [….] de har en annen måte å reise og bevege seg på; en bevegelse, som utfolder seg fra midten, gjennom midten, og som snarere kommer enn begynner og ender”

(Deleuze & Guattari: A Thousand Plateaus – Capitalism and Schizophrenia) 

På CAN´s andre møte snakket  først Nigel Iyer, dramatiker og korrupsjonsetterforsker, om “hvorfor korrupsjon ødelegger planeten”. Vi lager et eget referat fra hans innlegg senere. Men først en liten fotonovelle fra hans performative foredrag.

OK Krish NDL jpg Foto Can 2 191bbbFoto Can 2 krish 01bbbOK Krish jpg Foto Can 2 105bbb

Så hva kan CAN være?

Dette oppfølgingsmøtet ble lansert som en fortsettelse av det første “hva skal CAN være?”.

“Å snakke sammen” kjennes fortsatt ut som om at det vil være en viktig del av CAN.

Sitte ned, lytte, tenke, reflektere, utdype – sammen.

Ønsker for CAN: Vokse sakte. Vokse fritt. Vokse vilt.

Mange snakket om viktigheten av frihet. Vi vil være i CAN fordi det er lav terskel, vi kan være frie, vi kan gjøre hva vi vil innenfor CAN på vår måte. CAN skal ikke være én ting, ett manifest, én sak, én mening.

Nigel Iyer avlsuttet sitt foredrag med noen tanker om dette:

” I represent Concerned Artists Norway beacuse I am a concerned artist.” 

OK inne jpg Foto Can 2 056

 Organisere CAN? 

 “I motsetning til sentrerte (også polysentrerte) systemer med hierarkiske kommunikasjonsmetoder og allerede etablerte stier, er rhizomet et asentrert, ikke-hierarkisk, ikke-signifikant system uten en meningsbærende enhet og uten et organisert minne [….], definert ene og alene av en sirkulasjon av tilstander”. 

Raghild Fræng Dale som har jobbet med Occupy London mente at en viktig grunn til at denne bevegelsen ikke holdt seg sterk så lenge var nettopp at den ble sentralisert, fikk pressetalsgruppe etc slik at kun en viss type meninger ble frontet. Occupy London ble kuppa. Og fikk mindre gjennomslagskraft enn for eksempel Occupy Wall Street.

Fredrik Hossman, som har tilknyttning til Omstilling Sagene og LETS, har mange gode erfaringer fra piknikkprinsippet. “Alle tar med til seg selv og til noen andre, så blir det alltid nok mat.”

Jan Wangaard sa det på denne måten.”CAN er et enkelt ord og tanken føles veldig enkel i forhold til at man kan gjøre hva faen man vil, ut i fra det at man bryr seg, på et annet nivå enn bare det å lykkes og å overleve, vi har en ekstrem følelse av global samvittighet som vi ikke får utrykk for”

Andre tanker om dette var at CAN´s nettverk skal kunne utvikle seg gjennom sosiale møter (og dele på nett selvsagt), og ikke låse CAN fast til enkeltsaker.

Flere virker samstemte om at dette er en fruktbar måte å organisere seg på: Ikke hierarkisk organisering. Men at det i enkelte prosjekter kan trenges en tydeligere struktur og at det er helt opp til hver enkelt CAN-prosjekt. Blant annet ønsker Marius Kolbenstvedt å søke om penger til “CAN på MU”: møteserien på Sound of MU til høsten. Det fikk han aksept for. Men generellt er det skepsis til å søke penger eller involvere penger i prosjektene. Vi tenker også å søke noen penger for at folk som ikke bor i Oslo skal kunne få noen penger til reise. Ellers var det god stemmning for flere CAN avdelinger i Norge. CANT (CAN Trondheim). CANNES (CAN Nesodden). CANS (CAN Skien)

Rikdom er å dele.

Men det kom opp et forslag om å prøve crowdfunding i stedet for å søke statlige penger. Det høres spennende ut å prøve.

Forøvrig var det unison støtte til “Stop oljesponsingen av norsk kulturliv”. CAN støtter denne aksjonen og kan kanskje bidra til å synliggjøre den på en eller annen måte?

Andre ønsker seg en tydeligere identitet i forhold til hva CAN skal være. Vi fortsetter samtalene om dette og lar CANs identitet utvikle seg gradvis.

Vi ønsker å møtes i sommer til en CAN sommerfest. Info kommer.

Om noen savner noe i denne oppsumeringen, er det bare å sende innspill.

Vi ønsker å lage en oversikt over kunstnere tilknyttet CAN, og deres prosjekter. Vil du være med i CAN-banken så send oss litt info, link, video etc.

Mange har ideer og forslag til festvialer, intervensjoner, aksjoner.

Vi gleder oss til å se ballene trille videre, støte bort i ting og sette i gang Action!

OK bakgård jpg Foto Can 2 011

Advertisements

SNAKKE SAMMEN

(referat fra første CAN-møte)

 Å snakke sammen, ikke på nett, men fysisk, ble ofte nevnt på CAN-åpningsmøte.

kommunikasjon

Det er et stort ønske om å snakke sammen. Det er bra. Og da har vi fått en pekepinn på hva CAN kanskje kan være.

Det skal ikke være nettbasert. Det skal bygges rundt å møtes fysisk.

Folk på CAN-møtet ville gjerne: 

Møtes:  ikke på nett, men i nettverk.

Snakke om: Kunstneriske strategier for å snakke om  og intervenere i samfunnspolitiske prosesser

Handle: Gjerne knytte oss opp mot og samarbeide med andre nye nettverk og grupper som oppstår nå, som forfatterenes Grønt Utvalg.

Savn:  Miljøengasjement i kunstverden

Tenker på: Dybdeårsaker , hvorfor handler vi som vi gjør?  Mekanismer, holdinger

Møte:  Andre som bryr seg,

Jobbe:  Praktisk , ut i samfunnet, utålmodighet

De som kom på møtet var forfattere, komponister, musikere, billedkunstnere, koreografer, dansere, skuespillere, regissører, produsenter og  scenografer.

Og våre innledere var:

Stian Torstenson, som er musiker og bankmann i Cultura bank. Han snakket om Cultura, den eneste banken i Norge som forteller oss hva de gjør med pengene våre.

Rasmus Benestad, fysiker og klimaforsker, tidligere med i Concerned Scientists Norway. Snakket om klima, viktigheten av å kunne få sikker informasjon om klimaendringer. Selv om vi lever i et såkalt kunnskaps og informasjons-samfunn, er det en del forvirring og desinformasjon om klima og miljøspørsmål. Han trakk fram Irak krigen som et eksempel på at sannhet og sikker viten ofte ikke er det politiske beslutninger tuftes på eller det som former de rådende oppfatninger i et samfunn. Hvordan etablere kilder til informasjon og kunnskap som befolkningen kan stole på?

Vitenskapsfolk sliter med å få gjennomslag for forskningsbasert kunnskap  i media, men like fullt er det en vesentlig deres oppdrag å fremme formidle så presist som den til enhver tid best mulig funderte kunnskapen, og være åpen for faglig kritikk. Jobben er ikke å ha rett, men å komme så nærme sannheten som mulig. Vi må slutte å kaste fakta i hodet på hverandre, men heller etterprøve hverandres arbeider for å kvalitetssikre og. Og vi må formidle hvordan og i hvilken sammenheng faktaene ble produsert.

Benestad mente kunsten kunne bidra til å formidle kunnskap på andre måter, og trakk fram teaterstykket ”Copenhagen” av Michael Frayn som eksempel på kunst som kan vise hvordan store samfunnsomveltende beslutninger kan fattes på kontrafaktisk grunnlag.  Vitenskapenshistorien kan være et viktig møtepunkt mellom vitenskapen og kulturen.

Brit Bildøen, snakket om sitt engasjement som forfatter og om opprettelsen av et grønt forfatternettverk med det klingende navnet ”§110b- forfatternes klimaaksjon”. Hun understreket kunstens frihet og at hun ikke mener kunstnerne har et særskilt ansvar for å ytre seg politisk, men at de kanskje nettopp på grunn av friheten har større mulighet for å engasjere seg på flere plan, både i verkene og i den offentlige debatten. Dessuten har særlig forfatterne en posisjon i forhold til pressen som gjør at de lettere slipper til på kronikkplass Denne statusen er en god grunn til å gjøre veldig mye enn det som er tilfelle i dag. En sentral problemstilling hun tok opp, som nok vil diskuteres hyppig videre i CAN, er friksjonen mellom et kunstnerisk ståsted i ambivalensen og behovet for klar tale.

Bildøen viste også til andre miljøengasjerte grupperinger som norsk klimanettverk og besteforeldreaksjonen. Begge jobber for å få årets stortingsvalget til å bli et miljø og klimavalg.

Videre leste hun utdrag fra sin miljøroman Adam Hiorts veg.  Underlig nok, eller kanskje ikke, ble det  hun leste en fortsettelse eller kommentar til Benestads innlegg.

Amund Sjølie Sveen fortalte og viste bilder fra sitt eget prosjekt Rising Water på SEAS festivalen i Tromsø. Han satte ut høyttalere med bølgelyd i domkirkeparken, syv meter over dagens havnivå, der den nye strandlinjen kan komme om havet stiger som følge av klimaendringer. Han snakket om balansen mellom ulike vitenskapelige prognoser og mer praktisk-pragmatikk hensyn i forhold til å velge akkurat syv meter som framtidig havnivå. Han presenterte tankekors han hadde arbeidet med i løpet av prosessen og om dilemmaet mellom det mangetydige og det eksplisitte, mellom verkets åpenhet for fortolkning og faktaformidlingen i diskursen rundt.

Bildet fra Sveens Rising Water:

RisingWater

Dannielle van der ven Koot. Biodymisk gårdbruker, musiker og birøkter. Snakket mellom sammenhenger mellom musikk, taketina, psykisk utviklingshemmede, birøkt og øologisk jordbruk. Snakket om nødvendigheten av å gjøre ting annerledes, på tvers av byråkrati og tvangsassimilering. På samme måte som medikamentene i psykiatrien ofte ikke er i bruk for pasientene men for alle meneske rundt dem, er sprøytegifter og kunstgjødsel ikke til for plantene eller husdyrene, men for å gjøre det enklere for menneskene på kort sikt. Hun snakket om Nødvendigheten av å møte mennesker, og dyr, på deres egne premisser. Birøkting på bienes premisser er ikke å tyne mest mulig honning ut av dem og gi dem næringsfattig sukker eller sirup som erstatning. Åpne for å lytte til bier og andre levende vesener med respekt og åpen interesse for å lære. Hva vil biene si oss?

Toril Solvang var dessverre forhindret fra å komme, men skrev en hilsen til CAN som har blitt lagt ut på på bloggen.

Fredrik Hossman avrundet med en løsning på bekymringen for å bli instrumentell eller politisk korrekt med simpelthen å ”lage mer dårlig kunst!”

Takk til alle sammen

PS: Alle oppfordres til å støtte aksjonen stopp oljesponsing av norsk kulturliv

https://www.facebook.com/StoppOljesponsingAvNorskKulturliv