Korona. I april begynte vi å forstå at festivalen ” Decolonizing Nature” ikke kunne avholdes. I et år har vi forberedt, møttes ulike kunstnere i laboratorier, vært i skogen, hørt foredrag sammen, snakket, spist og tenkt. Vår 24 timers festival med start på Galleri Vanntårnet, vandring i skogen, Våkenatt og kunstnerisk nattverd i Skoklefall kirke, morgenvandring til Hellvik, poesi-sti, performance, ritualer, konserter, samtaler….kunne ikke bli. Og ennå er restriksjonene for strenge for vår festival.

Men kriser åpner for muligheter. Vi er i gang med å transformere store deler av festivalen til bok. En hybrid tverrkunstnerisk og tverrfaglig bok med samme tematikk. Hva vil det si å dekolonisere naturen? Er naturen den siste erobringsbare koloni? Kolonialisering av naturen er fundert i et antroposentrisk verdenssyn som betrakter mennesker som adskilte fra naturen og som herskere over jorden – som om planeten er et uuttømmelig reservoar for naturressurser som skal utnyttes med fortjeneste som hovedmotiv. På tross av mange års juridisk frigjøringskamp over hele verden, og selv om naturen mange steder er innvilget rettigheter, er naturen fortsatt så og si uten egne rettigheter i praktisk forstand. Kan vi si at det er en kolonialisering av naturen som har ført oss til situasjonen vi nå befinner oss i? Med klimaendringer, den sjette masseutryddelsen og andre menneskeskapte miljøkriser som kumulativt og raskt nedbryter jordens økologiske bærekraft og livsopprettholdelse.
Utrykket «Decolonizing Nature/ Å dekolonisere naturen» er et begrep som innbyr til refleksjon.Det antyder en strukturell problematikk i forhold til makt og dominans med profitt som mål. Men hva innebærer egentlig et slik begrep? Hvordan kan vi eventuelt dekolonialisere naturen? Hva skal til?Kanskje handler en dekolonialisering av naturen mest av alt om et nødvendig skifte fra en antroposentrisk til et økosentrisk syn på verden?
Siden CAN ble startet opp i 2013 har vi fokusert på å jobbe tverrkunstnerisk og tverrfaglig. Vi har jobbet med samspillet mellom forskere, aktivister og kunstnere. Viktig for oss har vært dybdesamtalene. Det samme etterstreber vi med boka, å lage en form som gjør at de ulike bidragene er i dialog med hverandre gjennom å belyse en felles tematikk fra varierende perspektiver. De forskjellige stemmene lager en samtale seg i mellom som et lite økosystem hvor både små og store elementer utgjør en helhet. Vi søker det uensartede; dype og informative essays, korte refleksjoner, poetiske betraktninger, dikt og intervjuer.Korona gjør at festivalen blir tredelt over et år.
Første del av festivalen blir en konsert 9 august 2020, på Helvik, Nesodden. Med blant andre Marthe Lea, Trygve Seim, Njål Ølnes og Marius Kolbenstvedt. Konserten er kalt: Katastrofa har ingen eigen lyd.
Andre del blir lanseringen av boka/festival-i-bok med dybdesamtale.
Tredje del blir en mindre festival august 2021.
Festivalen og boka kurateres/redigeres av CAN (Concerned Artists Norway).
Kunstnerisk leder er Nina Ossavy