Å dekolonisere naturen: Bok og festival

Korona. I april begynte vi å forstå at festivalen ” Decolonizing Nature” ikke kunne avholdes. I et år har vi forberedt, møttes ulike kunstnere i laboratorier, vært i skogen, hørt foredrag sammen, snakket, spist og tenkt. Vår 24 timers festival med start på Galleri Vanntårnet, vandring i skogen, Våkenatt og kunstnerisk nattverd i Skoklefall kirke, morgenvandring til Hellvik, poesi-sti, performance, ritualer, konserter, samtaler….kunne ikke bli. Og ennå er restriksjonene for strenge for vår festival.

Foto: Camilla Jensen, fra arbeidet med Katastrofe har ingen eigen lyd.

Men kriser åpner for muligheter. Vi er i gang med å transformere store deler av festivalen til bok. En hybrid tverrkunstnerisk og tverrfaglig bok med samme tematikk. Hva vil det si å dekolonisere naturen? Er naturen den siste erobringsbare koloni? Kolonialisering av naturen er fundert i et antroposentrisk verdenssyn som betrakter mennesker som adskilte fra naturen og som herskere over jorden – som om planeten er et uuttømmelig reservoar for naturressurser som skal utnyttes med fortjeneste som hovedmotiv. På tross av mange års juridisk frigjøringskamp over hele verden, og selv om naturen mange steder er innvilget rettigheter, er naturen fortsatt så og si uten egne rettigheter i praktisk forstand. Kan vi si at det er en kolonialisering av naturen som har ført oss til situasjonen vi nå befinner oss i? Med klimaendringer, den sjette masseutryddelsen og andre menneskeskapte miljøkriser som kumulativt og raskt nedbryter jordens økologiske bærekraft og livsopprettholdelse.

Utrykket «Decolonizing Nature/ Å dekolonisere naturen» er et begrep som innbyr til refleksjon.Det antyder en strukturell problematikk i forhold til makt og dominans med profitt som mål. Men hva innebærer egentlig et slik begrep? Hvordan kan vi eventuelt dekolonialisere naturen? Hva skal til?Kanskje handler en dekolonialisering av naturen mest av alt om et nødvendig skifte fra en antroposentrisk til et økosentrisk syn på verden?

Siden CAN ble startet opp i 2013 har vi fokusert på å jobbe tverrkunstnerisk og tverrfaglig. Vi har jobbet med samspillet mellom forskere, aktivister og kunstnere. Viktig for oss har vært dybdesamtalene. Det samme etterstreber vi med boka, å lage en form som gjør at de ulike bidragene er i dialog med hverandre gjennom å belyse en felles tematikk fra varierende perspektiver. De forskjellige stemmene lager en samtale seg i mellom som et lite økosystem hvor både små og store elementer utgjør en helhet. Vi søker det uensartede; dype og informative essays, korte refleksjoner, poetiske betraktninger, dikt og intervjuer.Korona gjør at festivalen blir tredelt over et år.

Video fra ” Katastrofa har ingen eigen lyd”

Første del av festivalen blir en konsert 9 august 2020, på Helvik, Nesodden. Med blant andre Marthe Lea, Trygve Seim, Njål Ølnes og Marius Kolbenstvedt. Konserten er kalt: Katastrofa har ingen eigen lyd.

Andre del blir lanseringen av boka/festival-i-bok med dybdesamtale.

Tredje del blir en mindre festival august 2021.

Festivalen og boka kurateres/redigeres av CAN (Concerned Artists Norway).

Kunstnerisk leder er Nina Ossavy

Decolonizing Nature?

CAN har fått midler fra Norsk Kulturråd til å lage en festival kalt Declonizing Nature? Denne vil foregå i 2020. Mer informasjon kommer etterhvert. Vi er i planleggingsfasen

Kunstnernes åpne Klimamikk ( KåK) 2018 Innledning av Erland Kiøsterud

Hva er skjønnhet?

Av Erland Kiøsterud

Overgangen fra en menneskesentrert til en økologisk forståelse av vår plass i biosfæren, vil endre vår forståelse av hva kunst og estetikk er, skriver forfatteren Erland Kiøsterud 

Fra å ha dominert kloden i tusener av år, er mennesket i ferd med å innta en ny plass på biotopen jorden. Det har gått opp for oss at vi for å overleve som art må dele kloden på like fot med alt annet levende og ikke-levende – at en av våre hovedoppgaver i fremtiden vil være å ta vare på det som muliggjør livet; vi skal forstå kretsløpet vi inngår i og forvalte det på en annen måte enn vi har gjort til nå. Vi må kanskje til og med bli færre av vår art, mens økosystemene som opprettholder oss – og plante- og dyrelivet i dem – må bli flere for å få det til. Endringene vil antagelig være like store og kan komme til å ta like lang tid som da vi for ti tusen år siden underla oss biosfæren og gjorde mennesket til alle tings mål, da vi gjerdet inn jorda, bygget murer rundt byene våre og skapte sivilisasjonene vi er så stolte av. Men med de murene stengte vi også ute naturen vi kom fra.

Det er selvfølgelig ingen vei tilbake til livet før jordbruket og teknikken. Spørsmålet er hvordan vi med kunnskap og forståelse går fremover. Spørsmålet er: Hva innebærer det for oss å gå fra en antroposentrisk – menneskesentrert – forståelse av biosfæren, der målet for alle tankene og handlinger våre har vært mennesket, til morgendagens økosentriske forståelse av biosfæren, der målet for tankene og handlingene våre vil være å ta vare på biosfæren som helhet sett fra økosystemenes perspektiv og behov. Det er et stort sprang. Det er ikke gjort på en dag. Heldigvis. Vi trenger tid til tilpasning. Dette har aldri vært gjort før. Evolusjonen er nådeløs. Reversering er ikke mulig. Spørsmålet er hvordan vi går fremover. Har ikke måten vi tenker og handler på vært viktig før, er den det nå. Denne refleksjonen handler om hva overgangen til en økologisk forståelse av livet på kloden vil innebære for kunsten, for vår oppfattelse av hva skjønnhet er, for hva vi i fremtiden vil forstå som estetikk.

Naturen, den er blomsterenger og solnedgang, og den er dødelige vulkanutbrudd og kjøttetende bakterier. Den er deg og meg, luften, vannet, alt som skapes. Den er forskerens iskalde blikk og mystikerens gudsvisjon. Naturen er både lys og mørk, mild og farlig. Først og fremst er den vill, pervers, besatt av å reprodusere seg selv. Hvis alt som er, er natur, vet vi egentlig ikke så veldig mye om naturen. Men det vi vet, er at den organiserer seg i økosystemer, og at det er utveksling av levende og død materie i økosystemene som gjør livet mulig. Økosystemet selv er under konstant endring. Det er sårbart. Og det kan gå i stykker. Livet i et økosystem er forbundet med stor risiko. Og ethvert individuelt liv ender med død og dekomposisjon.

Da mennesket fikk bevissthet, så vi hvilken nådeløs natur vi levde i. Kanskje det er én av grunnene til at alle samfunn i så stor grad omgir seg med skjønnhet. For mange er skjønnhet i en eller annen form det som i det hele tatt gjør livet mulig å leve. Vestens estetiske tradisjon oppsto da vi ble stasjonære og stengte naturen ute fra byene våre. Vi så muligheten for økt trygghet, for økt forutsigbarhet. Årets gang, skrifttegnenes stabilitet og stjernehimmelens konstans ga løfter om evighet og eksakt gjentagelse. Bak byens murer utviklet vi orden og symmetri og underla oss én leder, én gud – idéen om konstans. Grekerne tok denne ideen og gjorde den om til noe vakkert, uforanderlig og ukorrupt, til idéen om det skjønne som finnes uansett tid og sted, hinsides den farlige, uforutsigbare naturen. Vi trodde vi var reddet.

Men i vår lengsel etter denne opphøyde, guddommelig skjønnheten lå det også et slags vanvidd. Fra Hektors skinnende hjelm til Venus av Milo, Rafaels madonna, Riefenstahls atleter og reklamefilmens ikoniske bilder av vakre mennesker og sterke, blanke biler går det en lang, ubrutt linje: jakten på det estetiske objektet, på det perfekte, det fullkomne og uovervinnelige, uberørt av naturens nedbrytning. Forlokkende og uvirkelig på samme tid. De moderne kunstnerne så galskapen i vestens estetiske tradisjon, brøt med den og viste sin forakt for den ideelle skjønnheten ved å dyrke forestillingen om det stygge og ekle, det fragmentariske og usammenhengende. Bruddet ble på mange måter et speilbilde av hva de tok avstand fra, slik negasjoner gjerne blir. Mens vi andre dødelige jaktet på de sublime bildene, de perfekte kroppene, de ultimate utsiktpunktene og raskeste bilene, brøt modernistene ned alle disse verdiene, for å vise oss hulheten i dem, men i en like høyspent estetikk, i en like rivaliserende jakt på makt og dominans som samfunnet de opponerte mot. Imens døde naturen rundt oss. Det virker som om vestens estetiske tradisjon har lite å tilby oss som økosystemets voktere; den estetiske tradisjonen vår er kanskje heller en del av problemet. Én moderne kunstner, Joseph Beuys, som konkret knyttet seg til det som trygger livet og naturen, peker i en annen retning. Han står ikke lenger alene. I dag er estetikken Beuys en gang eksperimenterte med blitt en bred bevegelse med mange retninger.

Også tradisjoner hvor den nære naturen, og ikke himmellegemene, dannet utgangspunkt for forståelser av skjønnhet, som i Kina, Japan og flere urbefolkningers, har mye å lære oss. Men ingen av disse har den moderne vitenskapens forståelse av det totale økosystemets være- og virkemåte og de enorme utfordringene kloden som helhet står overfor. Verre; de samme urbefolkningene, de samme tidligere høykulturene, ja, hele jordens befolkning, fattige som rike, er i dag i ferd med å ta over vestens idealiserte forestilling om skjønnhet, hånd i hånd med forbruket vårt. Og antagelig hører de sammen, den guddommelige skjønnheten og overforbruket. I vår jakt på en skjønnhet som, fordi den er en forestilling, en drøm, ikke kan realiseres, har kapitalen i det a-religiøse samfunnet funnet sitt ultimate omdreiningspunkt. Alltid utilfredsstilt, alltid med håp om å komme nærmere, leter vi etter muligheter for tilfredsstillelse i markedet. Jakten på vestens uoppnåelige skjønnhet krever noe av biosfæren som den ikke kan levere: kloden vår utarmes, dyrene forsvinner, økosystemene går i stykker.

Biosfærens samtale med seg selv gjennom økosystemene sine vil fortsette om mennesket eksisterer eller ikke. Med vår adferd og vårt antall er vi i ferd med å endre biosfærens måte å fungere på – dyrene dør, klimaet endrer seg. Biosfærens og menneskets fremtid er for tiden uløselig knyttet sammen. Vi befinner oss i et skjebnefellesskap. Det kommer ikke til å vare. Økosystemet er alltid under endring. Biosfæren trenger ikke oss. Men akkurat nå snakker biosfæren til seg selv, gjennom oss. Dersom vi ikke forstår dette, og dersom vi ikke greier å fortolke budskapet, vil biosfærens samtale med seg selv fortsette, men uten oss. Livet på jorda er i dag prisgitt skjønnhetsforståelsen vår.

Stillheten denne situasjonen har hensatt oss i, er som den aller første stillheten, stillheten før vi ga noe navn og mening. Hvordan skal vi tolke biosfæren? Hvordan skal vi uttrykke oss – og handle? Må vi lytte på en annen måte enn vi har gjort til nå? Må vi reparere det vi har ødelagt, lege det vi har skadet? Må vi tenke gjennom hva vi bruker av materialer? Må vi trekke oss tilbake, gi plass til dyrene og plantene igjen? Må vi bli færre? Må vi utvikle en ydmykhet for i det hele tatt, i et kort øyeblikk, å være her, i live? Må vi vise naturen en helt ny respekt gjennom vår måte å bruke språket på? Må vi slutte med inngrepene våre, slutte å dominere hverandre og naturen? Må vi fordele godene på en annen måte? Må vi se verdien i selve endeligheten, i det komplekse og smertelige ved å leve i et økosystem? En ting er sikkert: Vi vil utvikle helt nye forståelser for hva skjønnhet er.

******

Erland Kiøsterud innledet Kunstnernes åpne Klimamikk ( KåK) 2018 med denne teksten på Deichman Hovedbiblioteket den 20. januar.
Teksten ble trykket i Klassekampen 20.01.2018 s. 34 og 35 under headingen “Skjønnhetens forbannelse”

 

Kunstnernes åpne Klimamikk- KåK

Concerned Artists Norway (CAN) inviterer til en unik dag på
Deichman Hovedbiblioteket, Arne Garborgs plass 4, Oslo,
lørdag 20. januar kl. 13 – 19.
Møt 30 kunstnere som på ulike vis i sitt kunstnerskap stiller spørsmål rundt klima, miljø, økologi og samfunn.

Vister Øyen Már Elin, Vatne Ingebjørg, Tsarsten & the Freudian Slippers,
Thorstensen Jeanette Thoya, Strand Randi Annie, Rønnevik Kristen,
Nome K. Liv, Medbøe Elisabeth, Kiøsterud Erland,
Holopainen Risto, Holm Geir Tore / Jørgensen Søssa, Holm Ingvild,
Haugtrø Vigdis, Guerilla Plastic Movement, Gilje HC, Christiansen Zoe,
Christiansen Lønne Jannecke, Book Ingrid / Carina Hedén,
Bjordam Tone, Bergaust Kristin, Austeen Siri

Vi starter kl. 13.00 i hovedsalen med felles vandring der kunstnerne gir lynpresentasjoner av sine utstilte arbeider, det blir fremføringer, litteratur, skyggeteater og tangmat. Vi samles om utveksling og samtaler der alle kan delta. Fra Kl. 16.00 – 19.00 fortsetter arrangementet i Teatersalen.

Klimaendringene og rovdrift på naturens ressurser utfordrer og inspirerer oss til å revidere våre ideer om natur og vår egen livsform. Sammen utgjør vi alle det samfunnet som i felleskap skal forme vår innsikt og de valgene vi tar for framtiden. Møteplasser er svært viktig, med kunst som utgangspunkt gir bibliotekrommet spennende muligheter for opplevelse og samtale.

CAN er et åpent nettverk av kunstnere som adresserer miljø- og klimaspørsmål i en sjangeroverskridende og tverrfaglig retning. CAN ønsker å sette dagsorden gjennom å skape rom for nye fortellinger i samtiden.

Open Call: Kunstnernes åpne Klimamikk

CAN inviterer for 2. år på rad til Kunstnernes åpne Klimamikk (KåK),
KåK arrangeres i samarbeid med Deichmanske bibliotek og inngår i programmet til Klimafestivalen § 112

KåK er et sjangeroverskridende kunstevent og en arena for formidling og diskusjon om det som skjer på kunstfeltet hvor spørsmål om klima, miljø og samfunn behandles. Bli med og skap en flott møteplass for kunstnere, kollegaer og publikum.

KåK foregår på DEICHMANSKE BIBLIOTEK, HOVEDBIBLIOTEKET,
LØRDAG 20. JANUAR FRA KL. 13 – 19

Vi inviterer over 20 kunstnere til å vise sine arbeider og utveksle perspektiv knyttet til tematikk innen klima, miljø og samfunn i løpet av én dag i folkebiblioteket.

Med dette arrangementet ønsker CAN å sette søkelys på kunstnernes kompetanse og rolle som kunnskapsforvaltere, formidlere og politiske aktører i tillegg til å tilby en engasjerende møteplass for både kunstnere og publikum. Vi vet at vår natur og vårt samfunn står overfor store endringer som berører oss alle. Ved å fokusere på disse pågående prosessene og hvordan kunstnere på ulike vis stiller spørsmål og bearbeider det i sin kunst vil CAN bidra til refleksjon og samtaler i fellesskap.

Dagen ledes av en konferansier. Publikum vil bli guidet gjennom biblioteket til de ulike “postene” der hver kunstner har 6 minutter til å presentere sin kunst eller annet de er opptatt av. Kl 16.00 inviteres alle til Teatersalen med felles samtaler og matservering.
Et prosjekt om tangmat og bærekraft presenteres. Her kan man også bl. a. oppleve temarelevant, musikalsk skyggeteater for alle aldre!

Praktisk:
Utvalget av kunstnere vil basere seg både på direkte invitasjoner og Open Call.

KåK er et stedsspesifikt publikumsarrangement. Vi vil utforske folkebiblioteket som kunstarena både romlig og relasjonelt.

Kunstnerne kan delta med eget verk/ installasjon/ performance eller fotodokumentasjon av tidligere prosjekter – etter eget ønske og i samråd med monteringsansvarlig. Man må i størst mulig grad installere verkene sine selv den 20.januar før programmet starter kl.13. Kunstnerne er også velkomne til å gå i dialog med bibliotekarene om inkludering av materiale fra biblioteket samling – relevant litteratur / film e.a.

Arrangementet 20. Januar er et åpent publikumsarrangement med gratis inngang.

PRAKTISK FOR PÅMELDING:

SØKNADSSFRIST: 15. desember
Send oss en kort prosjektbeskrivelse av ditt bidrag. (medium, tematikk, eventuelt varighet mm)  samt kort presentasjon av kunstnerskap og CV. Konkretiser hvordan du ønsker at bidraget ditt skal presenteres inkl. arealbruk. Send gjerne link til egen nettside.

Vennligst legg ved max 4 relevante foto / skisser ( maks 1 MB pr. foto) – lyd- eller videofiler.

Tekniske behov:
Vi har trådløs mikrofon som alle kan benytte. Har du ellers tekniske behov så konkretiser dette.

Utstilling:
Beregn verk og montering mtp tidsramme og sted. Utstillingen er tenkt montert som stasjoner rundt i biblioteket. Man kan ikke regne med å kunne henge på vegg. Ta med egne systemløsninger om bilder, skulptur video mm. er tenkt frittstående på gulv – eller diskuter løsninger med oss.

Biblioteket har noen små bord som kan benyttes, et par projektorer, TV / digital skjerm og noe lydsystemer, noe lys kan også stilles til disposisjon.

Økonomi:
Vi har søknad inne og håper å kunne gi alle et moderat vederlag forutsatt av vi innvilges støtte.

For mer informasjon og spørsmål kontakt:
Elisabeth Medbøe, mobil 48120747,
Siri Austeen, mobil 99489417

Forespørsler og/ eller søknad kan sendes pr mail til : cankontakt@gmail.com

Svar på søknad:
Vi tar kontakt så snart innsendelsene er gjennomgått, senest 19 desember.

CAN at PAO

At the PAO festival 2017 CAN – Concerned Artists Norway (NO) curated a video program exploring the various ways artists document and use video in their performance work.
Link PAO Festival 2017

The three selected videos were:
Ananda Serné
Echoists of the Takase River, 2016
03:16 min.
Echoists of the Takase River departs from the phenomenon known in Japanese folklore as kodama. Sounds in mountains and valleys make a delayed echoing effect, and the spoken words reflected against the landscape are thought to be kodama, trees that are answering.
Late in the 1970s, three dams were built along the course of the Takase river in Nagano Prefecture, Japan. Echoists of the Takase River focuses on the vegetation around one of these dams. A Japanese sign language interpreter signs the word kodama, while a group of echoists shout both the names of plants and trees that died during the construction of the dam, as well as the names of pioneer species that were the first to colonize the previously disrupted land.
Performed by: 
Naoto Nakamura, Mariko Nishijo, Mio Nishitani, Chihiro Takahashi, Tomoaki Urano and Akemi Watanabe
Sign language interpreter: Atsuko Tanabe
Sound design: Sveinbjörn Thorarensen
Translation: Sosei Sato
Thanks to the support of the city of Ōmachi, Nagano, Japan.
BIO:
Ananda Serné (b.1988) graduated from the Iceland Academy of the Arts’ MA programme in 2016. Her practice traverses moving image, photography, installation and writing. Recent exhibitions and screenings have been included in Høstutstillingen, Kunstnernes Hus, Oslo; Studio 17, Stavanger, Norway; Tenderflix, Tenderpixel’s Film and Video Competition, London; Gerðarsafn Kópavogur Art Museum, Iceland; Anitmatter Media Art, Canada and Stuttgarter Filmwinter, Germany. 

Erikk McKenzie  

Blindsoner, ( Blind Spots) 2016

03:03 min.

In his performance Blind Spots at Rådhusparken during Maidans Lørenskog dance festival, Erikk McKenzie used dance and electronic music in an improvised encounter with the natural surrounding.

The later work with the video documentation formed an extension of the performance. In his choreographies McKenzie takes interest in the relationship between body, sound and the human as a site of encounter between nature and technology. The title Blind Spots refers to an investigation of the bodily patterns of movement and spots in the body less available to us in the formation of our psychosomatic self. 

BIO:

Erikk McKenzie is a musician, dancer and choreographer. After his studies at School for New Dance Development (Amsterdam) he has performed in productions by choreographers and theater directors like Wee / Francesco Scavetta, Avdal / Shinozaki, Nina Ossavy and Alexandra Pirici. His music has lead to a whole range of cooperations and concerts, as well as compositions for among others Duda Paiva Company / Riksteatret. http://www.erikkmckenzie.com

 

Milos Sejn
OÍR ARRAN, 2016
06:00 minutes of 1:48
A drawing as a graphic text in the surge of the Irish peninsula. Each gesture, line or a trace is at the same time a recording / an expression of the seen and spoken. My mind, eyes, mouth, hands, body are in action. A shortened recording by a field camera GoPro Hero 4.
From Oír Arran texts:

a / v skamenem / v / a v v opět  / ctt z // v š tttttt
tak zzzzzz / z zzas / e / ab s t / sssssssssssss /
sssssssssssss // ffffff / plošině / pod vodou / s
kkkkkkuu
bvvvv tt bbbt jaaaaa // v pěnami / a pěnamím / a
pěnamíím / psja tíín číí dááá / s tsk kááá / tzs / je
zas
ták / ta da dááá / kvvaaats uúúúú / fudjúúú ts
pssss v ostře / f ča čelen / ti kchhh / tak // bl bl
bla blabbbz / blabzz d ú azzz / tcksss ú
tssssschůůůúúúoo / sssssssss / tz tz z k / vsijúúú
vsj / vch // a

BIO:
Milos Sejn (1947) works in the fields of visual art, performance and study of visual perception, and conducts workshops, such as Bohemiae Rosa. His artistic concept was formed in his youth when he undertook many trips into the wilderness as a reflection of an inner need to get closer to the secret of nature and observe the miracles that happen in it. He consciously is working in the areas of expressive language among text, visual stroke, body movement, voice, and expansion into space.

§ 112: SLÅ RING OM ARKTIS

Kunstnerdugnad for Arktis og Klimasøksmålet

11. november 2017 kl. 12.45 -16.00

Kulturhuset i Oslo, Youngs gate 6, 0181 Oslo Hovedrommet
Kunstnerdugnaden vil bidra til debatten om norsk oljevirksomhet med opplesninger, kunstneriske innslag og en en dybdesamtale om Arktis’ rolle for et levelig klima på jorda og hva vi kan gjøre.

12.45 –  13.00  Å lytte til klimaendringer av Elin Már Vister.
13.00 – 13. 25  Birgitte Grimstad formidler fabler fra Arktis
13.25 – 13.35  Arktis, aktivisme og kunst
13.35 – 14.45 Litteratur og Poesi
Brit Bildøen, Gro Dahle, Liv Lundberg, Knut Nærum,
Torgeir Rebolledo Pedersen og Astrid Nordang
14.45 – 16.00 Dybdesamtale
Hva gjør Arktis for oss, og hva kan vi gjøre for Arktis?
WWF v/Nils Harley Boisen, rådgiver for Arktis og nordområdene, innleder dybdesamtalen etterfulgt av Irmelin Gram-Hanssen, AdaptationCONNECTS, UiO. Samtalen blir ledet av Elisabeth Eide.
Torgeir Vassvik gir sin stemme i samtalen gjennom musikk. For Vassvik er lyden av Arktis en lykkelig blanding av elementer fra øst og vest.

Det blir en åpen samtale mellom forskere, forfattere, kunstnere og alle interesserte, vi vil sitte i ring der alle er velkomne til å delta i samtalen. Spørsmål som vil bli stilt er: Hva er det viktigste som må formidles, bearbeides og forstås om Arktis nå? Hvordan må vi leve og agere for å ta vare på livet der? Hvordan forholder vi oss til endringer? Hva kan kunstnere bidra med?

Slidesframvisningen Arktis, aktivisme og kunst vil gå kontinuerlig i loop gjennom programmet.
Nick Cobbing / Greenpeace, Arctic Sunrise Protests Arctic Oil Drilling in Barents SeaChristian Åslund / Greenpeace, Borebreen Glacier in Svalbard
Sylvia Henriksen, Næringskjede, reder
Elin T. Sørensen, Iskanten/Barentsteppe/brenntrådene
Egil Martin Kurdøl, kunstprosjektene «Debris» og «Perpetuum Immobile»
Irmelin Gram-Hanssen, Foto fra feltarbeid i Igiugig, sørvest Alaska
Elin Már Vister The puffin – Lundefuglen, Listening to co-existence
Geir Tore Holm, Čáhppes mearra/Svart hav,
Elisabeth Medbøe, foto i serie fra Fjæra på Måsøya

( Intervju med Elin Már Vister om arbeidet med Soundscape Røst)

 Arrangører:
Kunstnernes klimaaksjon i regi av CAN og Klimasøksmål Arktis

Dette arrangementet er i forbindelse med en større produksjon på Kulturhuset fra 7.11 til 23.11, initiert av Klimasøksmål Arktis.
Hva er Klimasøksmål Arktis:
I mai 2016 delte regjeringen ut nye tillatelser til oljeleting i sårbare områder i Arktis. De åpnet for storstilt oljeutvinning til tross for at vitenskapen er klar på at vi allerede har funnet så mye olje, kull og gass at vi kan forårsake katastrofale klimaendringer. Derfor har Greenpeace og Natur og Ungdom saksøkt staten for brudd på Grunnlovens miljøparagraf, som skal sikre vår og framtidige generasjoners rett til et levelig klima. Norges første klimarettssak starter 14. november 2017 og vil vare i opptil to uker. I forbindelse med rettssaken vil det daglig arrangeres ulike arrangementer på Kulturhuset av en bred koalisjon som støtter Klimasøksmålet.
 Du kan lese mer om Klimasøksmål Arktis her: www.bidra.klimasøksmål.no 

Kunstnernes KlimaOpprop 2017: Slå ring om Arktis!

Arktis representerer fornybare verdier som ikke kan måles i penger. Den arktiske iskappen spiller en avgjørende rolle for et levelig klima på Jorda for framtidige generasjoner. Men i Arktis øker temperaturen to ganger så fort som ellers på kloden, og den beskyttende isen smelter stadig raskere. Dette visste Solberg-regjeringen godt da den i 2016 for første gang på 20 år delte ut tillatelser til oljeleting. Ikke bare kan det nå bores i helt nye områder på norsk sokkel, men en rekke av blokkene ligger i særlig sårbare arktiske naturområder. Regjeringen trosset dermed både vitenskapelige og juridiske råd, samt Norges forpliktelser i henhold til FNs klimaavtale av 2015.

Kan norske politikere virkelig bestemme hvor naturens tålegrense går? Tidlig i 2015 samlet organisasjoner, akademikere, kunstnere og andre samfunnsaktører seg i protest mot norsk oljeboring i Barentshavet og krevde at 23. konsesjonsrunde ble stanset. Ledende jurister pekte på at ny oljeleting i Arktis trolig var i strid med Grunnlovens såkalte miljøparagraf – § 112, som gir oss rett til et levelig klima, og forplikter staten til tiltak som sikrer denne retten, også for våre etterkommere.

I oktober 2016 gikk Greenpeace og Natur og Ungdom til søksmål mot staten for å få 23. konsesjonsrunde kjent ugyldig. Når rettssaken starter 14. november i Oslo Tingrett er det med bred og stadig økende støtte fra organisasjoner og enkeltpersoner i inn- og utland. Samtidig vokser den nødvendige debatten om framtiden for norsk oljevirksomhet, og Dagbladets undersøkelse fra august i år viser et flertall for å la oljen ligge av hensyn til miljøet.

Med klimasøksmålet i Oslo Tingrett i november blir miljøparagrafen i Norges grunnlov for første gang rettslig prøvd. Men domstolene er kun en liten del av klimaløsningen. For å sikre et oljefritt Arktis og en trygg klimafremtid i pakt med § 112, trengs en sterk folkebevegelse for omstilling i alle samfunnssektorer. Vi som undertegner dette oppropet oppfordrer alle yrkesgrupper til å slå ring om Arktis for å opprettholde et levelig klima på kloden.

Initiativtakere:
Astrid Nordang, forfatter  –  Elisabeth Medbøe, billedkunstner – Mette Newth, forfatter astrnor(att)icloud.com           e-med(att)online.no                   mette.newth(att)gmail.com

Oslo 11.11.2017

Kunstnernes KlimaOpprop «Slå ring om Arktis» 2017 er støttet av over 200 skjønnlitterære forfattere, billedkunstnere, kunsthåndverkere, scenekunstnere, komponister, musikere med flere:

Paal-Helge Haugen * Knut Nærum * Wera Sæther * Arnt Birkedal * Hanne Bramness *
Liv Lundberg * Kurt Aust Østergaard * Hege Tunaal * Eivor Bergum * Jostein Gaarder *
Elisabeth Dillingøen * Trine Lindheim * Anne Kristin Hagesæther * Kristine Brodersen.*
Gunnar Torvund * Siri Austeen * Hilde Rodahl * Kirsti Grotmol * Ingunn Rimestad *Kari Gjæver Pedersen * Reinhard Haverkamp * Josephine Jewkes * Wencke Mühleisen *Magnar Mikkelsen * Helge Torvund * Nils Repstad * Frederica Miller * Camilla Eeg-Tverbakk *Birgitte Grimstad * Hege Rimestad * Ståle Sørensen * Gunilla Holm Platou * Phil Newth * Marit Tusvik * John Gustavsen * Hauk Heyerdahl * Shabana Rehman * Maja S. K. Ratkje * Aleksander Melli * Eivind Stoud Platou * Gunstein Bakke * Thomas Marco Blatt * Line Baugstø * Kirsti Blom * Freddy Fjellheim * Tom Egeland * Hilde Susan Jægtnes * Johan Harstad * Monika Isakstuen * Izzet Celasin * Synne Lea * Odd Klippenvåg * Ingvild Burkey * Tormod Haugland * Arne Borg * Brit Bildøen * Gro Dahle * Elisabeth Eide * Lars Roar Engebretsen * Aasne Linnestå * Anna Kleiva * Erling Indreeide * Marte Huke * Cathrine Grøndahl * Sverre Henmo * Kjartan Fløgstad * Tor Edvin Dahl * Cecilie Enger * Bård Isdahl *  Cathrine Knudsen * Ingeborg Arvola * Rune F. Hjemås * Gøhril Gabrielsen * Dag Larsen * Agnar Lirhus * Mona Høvring * Toril Brekke * Hildegunn Dale * Morten Harry Olsen * Charlotte Riise * Rannveig Leite Molven * Torgeir Rebolledo Pedersen * Thure Erik Lund * Peter Strassegger * Ivar Orvedal * Knut Ødegård * Simon Stranger * Sigbjørn Skåden * Kim Småge * Thorvald Steen * Ingrid Storholmen * Øystein Stene * Tor Even Svanes * Enes Topalovic * Øystein Orten * Ove Røsbak * Ole Robert Sunde * Thomas J. R. Marthinsen * Arild Stubhaug * Christian C. Refsum * Kristine Tofte * Trine Ness * Thor Sørheim *  Olav Løkken Reisop * Karin Fossum * Arve Kleiva * Inger Elisabeth Hansen * Arne Ruste * Espen Stueland * Gard Erik Sandbakken * Eirik Skrede * Gunnar Wærness * Sara Li Stensrud * Kjersti Skomsvold * Ingvild H. Rishøi * Juliane Rui * Mathias Samuelsen * Tina Åmodt * Erlend Wichne * Håvard Syversen * Jan Inge Sørbø * Linn Strømsborg * Ingvill Solberg * Linde Hagerup * Carl Frode Tiller * Jorun Thørring * Maria Børja * Arne Hugo Stølan *  Lars Haga Raavand * Gunnar Staalesen * Line Nyborg * Pedro Carmona Alvarez * Atle Sperre Hermansen * Oddmund Hagen * Dag Helleve * Ståle Caspersen * Solveig Steien *Beth Wyller * Trude Marstein * Erlend Skaret * Cecilie Østreng * Pål Gitmark Eriksen * Mirjam Kristensen * Erling Kittelsen * Øyvind Ådland * Ruth Wilhelmine Meyer * Torkil Damhaug * Ingvild Holm * Geir Tore Holm * Kristin Aarnes * Håkon Austbø * Ole Martin Meland * Egil Martin Kurdøl * Erik Ingebrigsten * Kari Svendsen * Carl Morten Iversen * Christian Eggen * Hilde Louise Asbjørnsen * Edvard Askeland * Lena Endre * Torgeir Vassvik * Sissel M. Bergh * Elin Tanding Sørensen * Liv K. Nome * Marius Kolbenstvedt * Lars Klevstrand * Georg Wadenius *  Elin Már Vister * Morten Traavik * Erikk McKenzie * Anneke von der Fehr * Atle Antonsen * Bjørn Breimo * Kristin Friis * Sonja Lid * Kristin Thallaug * Karl Ove Knausgård * Nina Bang * Kjersti Kramm Engebrigtsen * Marianne Thallaug Wedset * Rune Klakegg * Anne Bøe * Erland Kiøsterud * Thomas Winje Øijord * Odd w. Surén * Eva Bakkeslett * Eline McGeorge * Espen Haavardsholm * Bjørn Nilsen *Ina Kristine Hove * Mai Lise Rasmussen * Sidsel Mørck * Sylvia Henriksen * Per Olav Kaldestad * Anita Hillestad * Nina Ossavy * Hilde Hagerup * Per Hess * Merete Sejersted Bødtker * Astrid Nordang * Elisabeth Medbøe * Mette Newth.

Vi oppfordrer alle kunstnere og kulturarbeidere til å være med å slå ring om Arktis.
Oppslag i Dagsavisen 10. november 2017

 

 

Klimafestivalen § 112

                                                                                                                                   Foto: S. Austeen/ © 2017

CAN presenterer

Kunstnernes åpne klimamikk 2017

Lynpresentasjoner og stuntutstilling

Lørdag 21. januar kl. 12.00 – 16.00

Deichmanske Hovedbibliotek, Arne Garborgs pl. 4, Oslo

Klimaendringene og rovdrift på naturens ressurser utfordrer og inspirerer oss til å bearbeide og revidere våre ideer og vår praksis.
Historisk sett har natur og kultur blitt sett på som motsetninger, naturen skulle temmes og kultiveres. Hvis vi skal ta vår tids naturvitenskapelige forskning på alvor vil det ha konsekvenser for vårt syn på samfunn og kultur.

Naturen, både som fenomen og kulturell fortolkning, er sentrale referansepunkt for mange kunstnere. På ulike vis undersøkes begreper om økologi, utvikling, globalisering, etikk, estetikk.
Hvilke nye fortellinger er i gjære og formes gjennom kunstnerisk utforskning og utveksling?

Vi inviterer deg til å komme, oppleve og delta i møte med kunstnerne! Både performative, intellektuelle, visuelle og lydlige tilnærminger til økologiske og miljø-orienterte problemstillinger kjennetegner de kunstneriske utrykkene vi her vil få møte.

Program:

Omvisning og samtaler med kunstnerne i utstillingen: kl. 13.00 – 14.00

Kristin Aarnes,
“Ikke bare hoder – haler også”.
En sjamanistisk mini-installasjon.

Siri Austeen,
We are earth others!
En komposisjon basert på tonsetting av diktet Drinking av Abraham Cowley (1618–67) samt hydrofonopptak fra prosjektet Listen to the fjord i indre Oslofjord, november 2016
Varighet 04.10 min.

hc gilje,
Barents (mare incognitum) (2015)

Anita Hillestad med Inari Virmakoski,
Videoarbeidet Inari er et samarbeide mellom Anita Hillestad og Inari Virmakoski. Det består av flere videoer og fotografier som viser korte, filmede og fotograferte performancer der Inari Virmakoski tolker flere kvinneskikkelser, både historiske og fiktive. Felles for arbeidene er at naturen og omgivelsene samspiller med kunstneren.  De spiller både mot og med hverandre.

Elisabeth Jarstø,
Utdrag av prosjektet Fabel og virkelighet med fotografiene Paradis #1,
Paradis #2 og videoen Tagal visjon

Kirsty Kross,
Performance

Elisabeth Medbøe,
Arkiv for fuglesang,
Med lydspor av Birgitte Grimstad
Oljetallerken
Installasjon, div. materialer

Ylva Owren,
Illustrasjon til barneboken “Tilbake til Ingenting”

Marius Presterud,
Oslo Apiary & Aviary vil forelese om sin performance Tracing the Fjord. Verket er en tre dager lang performativ gåtur langs Oslofjorden der de kartla hva som gjenstår av allemensretten i praksis. Resultatet av deres driving fra Bjørvika til Høvikodden er opprisset av en 60km lang sti dokumentert i form av et turistkart.

Svanhild Rohdin,
“Sarte kyss U-endelig”

Torild Rødland,
Naturens timeglass.
Leser sitt dikt: Vannet vil være vakkert

Johan Söderström,
NOT OUR SEA.
maleri

Alfred Vaagsvold,
Epikrise
Reelle blodprøver. Visne roser. Glasskube.

Wolf Wolfsmoon,
«Hacked Nature»
H.A.i.R.y Plastic-bag performance
Inspirert av plast-partikel-problemet i verdenshaver og en hacked identity.

Calina Pandele Yttredal,
«Through Possible Landscapes»

Ingrid Solvik, Reidun Solvik,
“Yiwu-stria” som for tiden er utstilt på Rom for Kunst sin flate på Fasaden på Oslo S.

Kunstnerens åpne mikrofon med program: kl. 14.00 -16.00

Diego Belda og Nina Ossavy,
Eventyret om treungen
Utdrag fra den kommende forestilling Jorda er klodens hud av Nina Ossavy. Forestillingen er en co-produksjon med Teater Innlandet og Turneorganisasjonen i Hedmark. og er nummer to i trilogien Vann, Jord. Luft.

hc gilje,
Forteller om Barents (mare incognitum) (2015) og rift (2017) som begge er bestillingsverker for Dark Ecology prosjektet.

AUDIATUR V/ Paal Bjelke Andersen
– om ‘Den vinteren kom ulven‘ av Juliana Spahr
https://audiaturbok.no/forlag/audiatur/den-vinteren-kom-ulven

Johan Söderström,
PASSE PARTOUT
Johan Söderström arbetar med konceptuellt måleri och är engagerad i asyl och flyktingfrågor. I 2015 var han på Lesvos och arbetade som voluntär. Han vill presentera sitt senaste verk PASSE PARTOUT, en måleriinstallation bestående av 28 stk små målerier. Johan kommer också kort diskutera sambandet mellan klimatförändringar och flyktingproblematiken.

Tuva Hennum,
Presenterer Tilbake til Ingenting som skal bli både teater, barnebok og muligens film.

Ingrid Solvik, Reidun Solvik,
Forteller om prosjektet “Yiwu-stria” som for tiden er utstilt på Rom for Kunst sin flate på Fasaden på Oslo S.

Erland Kiøsterud
Spontan respons og oppsummerende refleksjoner

***

Deichman stenger kl.16.00, men de som vil kan gå ut sammen etterpå å fortsette samtalen.

Arrangeres i samarbeid med Deichmanske Hovedbibliotek

Arrangementet er en del av Klimafestivalen § 112

OPEN CALL, KLIMAFESTIVALEN § 112

Åpen mikrofon for kunstnere

Concerned Artists Norway- CAN i samarbeid med Deichmanske bibliotek
arrangerer Åpen mikrofon for kunstnere og stuntutstilling
LØRDAG 21. JANUAR PÅ DEICHMANSKE BIBLIOTEK,
HOVEDBIBLIOTEKET FRA KL. 14– 16
Fokus er på kunst og kunstprosjekt som omhandler klima og miljø.

Kunstnere i alle sjangre inviteres til å delta; fortelle om og vise
kunstprosjekt som har med klima og miljø å gjøre i et bredt og allsidig
perspektiv, stille spørsmål, performance, lese dikt eller litteratur.
I åpen mikrofon vil hver deltager få inntil 7 minutter.

Kunstnere kan stille ut et eget verk eller fotodokumentasjon av
prosjekter i stuntutstillinger fra kl. 12 – 16.
Det blir satt opp små utstillingsstasjoner rundt om i biblioteket hvor
publikum kan komme med sine spørsmål til de enkelte kunstnerne og å være
i dialog.

Biblioteket vil sette opp presentasjoner av bøker som tar opp klima,
miljø i ulike sjangre, kunst, litteratur, fag, politisk, barn og ungdom
osv.

Det er viktig å ha en arena for formidling og diskusjon om det som skjer
på kunstfeltet hvor spørsmål om klima og miljø behandles. Og det er
viktig å få informasjon, en oversikt over alle som er aktive på dette
feltet.

La oss sammen lage en engasjerende møteplass for kunstnere, kollegaer og
publikum om miljø og klimaengasjert kunst.

PRAKTISK FOR PÅMELDING:
PÅMELDINGSFRIST: 9. JANUAR
Skriv om du melder deg på åpen mikrofon, miniutstilling eller begge
deler

Skriv kort om vinkling på temaet, prosjektet eller det du vil ta opp.

TEKNISKE BEHOV:
Åpen mikrofon; har du behov for teknisk utstyr utover mikrofon?
Skal du ha PP- presentasjon?

UTSTILLING:
Utstillingen blir satt opp som små stasjoner rundt i biblioteket, det
kan ikke regnes med å kunne henges på vegg.
Ta med egen sokkel, staffeli el. lign. som du trenger for å vise fram
eget verk.
Biblioteket har små bord som kan benyttes. TV / digital skjerm kan også
stilles til disposisjon.
Skriv på påmeldingen kort om hvordan du vil presentere verket, om du har
spesielle behov for lys, ca. arealbehov (husk det er miniutstilling)
og annen relevant informasjon.

Send påmeldingen med kontaktinformasjon og gjerne link til egen
nettside.

Etter at påmeldingsfristen er over vil det bli satt opp program med
oversikt over alle deltagende kunstnere. Den vil bli publisert.

For mer informasjon kontakt Elisabeth Medbøe, mobil 48120747 eller send
mail til:
cankontakt@gmail.com

Påmelding sendes til cankontakt@gmail.com

Med vennlig hilsen
Elisabeth Medbøe
for
Concerned Artists Norway

Mer om Klimafestivalen § 112, se: http://klimafestivalen112.no/

Invitasjon til samtaleseminar

Sulten og skjønnheten – den andre samtalen

Med hvilke fortellinger overlever vi i morgen?

I debatten om klodens klima og økologi går det gjerne et skille mellom de som mener at løsningen ligger i teknologiske fremskritt og de som mener at den økologiske krisen er av en slik art at mennesket også må endre sin selvforståelse og sin rolle i det økologiske systemet det gjester.
Pressen og offentligheten er raske med å formidle så snart det foreligger håp om teknologiske nyvinninger, «fixet» som skal løse det hele, slik at alt kan fortsette som før.
Når det gjelder forståelsen av at mennesket mer grunnleggende også må endre sin selvforståelse og væremåte, om vi skal ha håp om å overvinne krisen, en oppfatning stadig flere tilslutter seg, mottas denne gjerne med taushet, overbærenhet eller som uttrykk for moralisme.
Troen på at de samme midlene – den samme fortellingen – som har skapt den økologiske krisen skal løse den, er seiglivet. Norge har da heller ikke hatt en grunnleggende debatt om økologi siden Arne Næss.
I essayet Sulten og skjønnheten – en undersøkelse i grenseland mellom politikk, estetikk og etikk – spør forfatteren og essayisten Erland Kiøsterud etter andre forestillinger å handle innenfor enn de som har ført oss inn i krisen.

Invitasjon til åpen samtale:
Concerned Artists Norway, Forfatternes klimaaksjon og Forlaget Oktober inviterer til samtaleseminar hvor kunstnere, filosofer, forfattere og forskere deler sine erfaringer med å utvikle språk til fortellinger som potensielt kan lede ut av den økologiske krisen. Seminaret spør blant annet: Hvordan beveger man seg fra en kunstnerisk eller vitenskapelig forståelsesform til en annen? Hvordan utvikles andre fortellinger? Hva foregår når man går fra et ståsted og et språk til et annet?
Sted: Fritt Ords lokaler, Uranienborgveien 2,
Dato: Tirsdag 23. august kl. 18.00

Moderator: Forfatter Erland Kiøsterud  ⇒
Innlegg ved:
Billedkunstner Sissel M Bergh ⇒
Forfatter og kritiker Freddy Fjellheim ⇒
Professor i økonomisk etikk ved NHH Knut Johannessen Ims ⇒
Forfatter Agnar Lirhus ⇒
Billedkunstner Elisabeth Medbøe ⇒
Scenekunstner Nina Ossavy ⇒
Professor i filosofi ved UiO Arne Johan Vetlesen ⇒

Musikere/performance:
Saksofonist og ECM-artist Trygve Seim ⇒
Flamencosangerinne og performancekunstner Johanna Zwaig ⇒