MIN MIDDAG MED CAN

babbets_feast_gallery--gt_full_width_landscape_B0

DYBDESAMTALE :  MAT

ROM FOR KUNST OG ARITEKTUR. SØNDAG 29. november fra 15.00-17.00

Vi har gleden av å invitere til årets siste dybdesamtale om MAT. Og denne samtalen tar vi selvsagt rundt bordet mens vi spiser og drikker.

Innlederne til samtalen blir kunstnerduoen Book og Hedén, Linda Jolly og mataksjonister Anniken Rustad Jøssund og Håkon Mella. I tillegg kommer saksofonist Njål Ølnes og bassist Stian Andersen og geleider oss musikalsk gjennom maten. Og selvfølgelig dukker CAN´s husband the CANS opp. Dokumentarist, journalist og redaktør i Ny Tid Truls Lie vil filme samtalen

Book og Hedén har i en årekke intersessert seg for spørsmål knytet til mat og jord og viser samtidig utsillingen SUPERWEEDS-SUPERBUGS på monterne på Tøyen, hvor CAN det siste året har hatt jevnlige utstillinger.

Dawn Nordby, from left, University of Illinois Extension weed specialist, and research assistants Jon Miller, Mike Butler and Phillip Parrish display giant ragweed plants that grew nearly 11 feet tall at the Northern Illinois Agronomy Research Center near DeKalb. The University of Illinois is a member of the Glyphosate, Weeds and Crops Group, which includes Purdue University. (University of Illinois Extension photo/Lyle Paul)

Ingid Book og Carina Hedén innledet sitt kunstneriske samarbeid allerede i 1987. De er to helt sentrale kunstnere på den norske kunstscenen og har bred nasjonal- og internasjonal utstillingserfa- ring, bl.a. som festspillutstillere ved Festspillene i Bergen (2008), og som Norges representanter ved den prestisjefylte Sao Paolo-biennalen (2004)

Linda Jolly er universiteslekotr på NMBU og jobber  med prosjektet “Levende Læring” det det arbeidet med å gi skolebarn innsikt i matens vei fra jord til bord gjennom aktiv deltagelse og dette vil hun snakke om i samtalen. Kompost vil hun også komme innpå. Linda Jolly er også styremedlem i Biodynamisk Forening.

Topimage2Håkon Mella har forfattet boka “Enkel kjøkkenhage på 1-2-3”, har utdanning bl.a. innen bærekraftig landbruk, og jobber som kokk og gartner. Annikken Jøssund har utdanning innen miljø & utvikling, skriver for tiden master om bærekraftig utdanning og skolehager i Oslo, og har drevet bla. Paulus Nytte & Sansehage prosjekt. Sammen bor de på Nesodden og lever det gode liv i skogen, sammen med katter, høner, ender og bier.

VELKOMMEN

readimage

Advertisements

SKOG dybdesamtale kl 18.00, 2 september 2015. ROM for kunst og arkitektur

SKOG

skog CAN dybdesamtale

 Vi legger opp til et spennende, rolig og romslig program med innlederne:
Per Ingvar Haukeland; som vil snakke fra et
mytopoetisk og økosofisk ståsted, og skogforskeren Gunnhild Søgaard.

The CANs kommer med en akustisk versjon av  Nick Cave´s låt – “We no who U R”. og et Haiku dikt fra Zen-tradisjonen m.m. Musikerne denne kvelden er Marius Kolbenstvedt på metallofon, Tor-Egil BraateThe CANs bilde 2n på perkusjon og Liv-K. Nome på
vokal.

Vi er altså så veldig heldige å få besøk av Naturfilosofen,forskeren og forfatteren Per Ingvar Haukeland. Han reiser ens ærend fra Bø, der han arbeider som forsker i Telemark forskning. Han er ikke minst en av grunnleggerne av Alliance of Wild Ethics sammen med bl.a David Abram. 

Vi er også så veldig heldige å få besøk av forskeren Gunnhild Søgaard som er ansatt som sjefsforsker på skog i NIBIO – Universitetet i Ås.

Begge innlederne har bidratt direkte til utstillingen SKOG – Vi eier skogene på Tøyen T-bane stasjon som henger der nå. Per Ingvar og Gunnhild heiv seg rundt på 5 øringen for å komme med nødvendig tekst til utstillingen, på veldig kort varsel. Jeg er uendelig takknemlig for deres bidrag til dette stuntet. Utstillingen er godt besøkt (hehe.. det går visst 30.000 folk forbi hver dag her), og henger enda en stund ->12 sept, så du rekker å ta deg en tur.

Temaet Skog har vært, og er, et sterkt tema å jobbe med. Det tror jeg begge innlederne også er enig i. Jeg bor i skog-kanten og har trær og fugler tett rundt meg i dagliglivet. Jeg og kjæresten sover ute på terrassen i sommerhalvåret, og vi føler oss nærmest i ett med skogen her. Det gjorde det ekstra følelsesmessig sterkt da den vernede fossen i skogen vår her som jeg har tatt bilder av i over ett og et halvt år, viser seg å ha den mest forferdelige vannkvaliteten! Den hadde enorme mengder E-coli (altså nylig utslipp av kloakk, og en kimtall verdi på 610 som er utrolig høyt, og koliforme bakterier på mer enn 200). Jeg måtte grine. Jeg har sendt resultatet videre til SABIMA og andre beboere her, og fått god respons tilbake, så jeg vet at jeg ikke står alene med denne helt konkrete saken.

prøvetaking av Hasla 11082015

Uansett. Skog og mangfold og bærekraft bare må bli et tema som folk flest kan forstå. Jeg vil gjøre mitt så godt jeg klarer.

Velkommen til SKOG på ROM hos CAN. Det betyr mye om du kan komme!

Masse varme fra Liv – K. Nome i CANs Rød Tråd (styret)

https://www.facebook.com/events/676380149129735/?ref=22&feed_story_type=22&action_history=null

https://www.facebook.com/events/1607962869484986/?ref=22&feed_story_type=22&action_history=null

Ord om JORD- DYBDESAMTALE


Smeard in mud and held by roots

smeared-in-mud-held-by-rots_web(1)
Sørensen/Kretsløpslandskap 2015

VELKOMMEN TIL NY DYBDESAMTALE

17. juni kl. 18 på ROM – Maridalsveien 3

Erik Joner (Bioforsk) snakker om sine tanker rundt jorda som vårt livsgrunnlag, hvordan vi behandler den – og boken han skriver på med refleksjoner rundt temaer som bæredyktig planteproduksjon, resirkulering av avfall og jordvern med mer filosofiske tilnærminger.

Elise Matilde Lund (KORE) snakke om hvordan forskning om jord kan formidles fra ulike perspektiv med eksempler fra forskeren, bonden, kunstneren og kokkens verden.

Live poesi: Åsmund Seip og lesning av  Kraft av Mikkel Bugge.

CAN´s trubadurer: Smeared in mud and held by roots #1.

Og ikke minst tid til felles samtale og erfaringsutveksling om kveldens tema JORD og matjord.

Dessuten er 2015 FNs internasjonale jordår!

Vi serverer kunst, kunnskap, drikke og økologisk snacks – kom til ROM denne onsdagen midt i juni.

Dybdesamtalen er en del av CAN´s fordypning i jord. Utstillingen JORD – Tapt matjord er tapt for alltid” av Elisabeth Medbøe og Merete Sejersted Bødtker på Tøyen T-bane og to innlegg i Ny Tid om jord er også en del av vår fordypning i jord. Bilder under fra utstilling på Tøyen

raw-3
Elisabeth Medbøe. Foto Jonas Bødtker

Fordypningen i JORD er en del av CAN´s prosjekt: Kollaps- og nye fortellinger. Støttet av Fond for Frilansere og Fritt Ord.

Bødtker/Medbøe
Merete Sejersted Bødtker,  Foto Jonas Bødtker

BURSDAG OG ÅRSMØTE

CAN har nå holdt på i to år, og inviterer til bursdag og samtale om veiene videre.

_DSC0035-redNye og gamle venner ønskes velkommen til ROM for kunst og arkitektur i Maridalsveien 3 søndag 3 mai klokka 15.

Gisle Hass leser fra Tsjernobylfortellinger av Ingrid Storholmen. Regissør Birgitte Fjeld Bjørsvik snakker om prosessen med dramatisering og iscenesettelse av boka på Nord-Trøndelag Teater.

Liv K Nome rapporterer fra sin deltakelse på EDO øko-festival i Slunakov, Tsjekkia.

Først er det åpning av monterutstillingen “JORD – Tapt matjord er tapt for alltid” av Elisabeth Medbøe og Merete Sejersted Bødtker på Tøyen T-bane fra klokka 13.

VELKOMMEN

beggar bear 2Beggar Bear fighting for nature.

Alle fotos: Hans Christian Schrøder

CAN´s SPALTE I NY TID

CAN har fått spalte i Ny Tid. Først ute var en refleksjon rundt Erland Kiøstruds tanker om nye fortellinger. Spalten ble illustrert av billedkunstner Elisabeth Mathisen som har hadde fantastisk utstilling på Kunstnerforbundet mars/april 2015, med utgangspunkt i bier. Nedenfor følger spalten og deretter et utdrag fra Kiøsteruds innledning som også ble trykket i Ny Tid.

 

ETTERLYST: NYE FORTELLINGER

av Nina Ossavy

Jeg hadde en fortelling, jeg var et sted, jeg hadde en tilhørighet,  nå har jeg det ikke lenger                                                       Erland Kiøsterud, Stenersenmuseet 2014

Jeg hadde en fortelling. Ta fortellingen om laksen for eksempel. Laksen var vill. Den levde fritt, noen ble fisket, fryst og spist. Vi hadde lakseelver, laksebaroner, lakseslott, engelskmenn med støvler til lårene. Laksen var til fest, for kostbar var den. Men vi hadde i alle fall laks. Og laksen var sunn for menneskene.

Så ble laksen big business. Fortellingen om laksen ble langsomt borte, men vi fikk lakseventyret. Nesten på høyde med oljeeventyret. Laksebaronene ble borte. Oppdrettskonger på Vestlandet dukket opp i stedet. Og så falt alt i fisk. Laksen ble syk, den lever nå i skandaløse forhold i en coktail av medisiner, sprøytemidler, lus mais og soya fra Sør-Amerika. Mattilsynet kjemper hardt for å overbevise oss om den røde fiskens fortreffelighet, men er det ennå noen som stoler på deres fortellinger? Når Erna kaller laksen for Norges Ikea, altså symbolet på dårlig kvalitet, da har fortellingen brutt helt sammen.

Jeg kunne ha skrevet om kyllingen. Eller om jordbæret. Om druene. De inngår alle i en større fortelling som forvitrer foran øyene våre, forsvinner og blir borte. Den om maten som naturlig og sunn. Hva gjør det med oss?

Jeg var et sted. Forfatter Erland Kiøsterud sitter i en stor ring av folk på Stenersenmuseet oktober 2014. CAN (Concerned Artist Norway) har invitert han som en av innlederne til debatten ”Kollaps – hvordan skape nye allianser”. Han snakker om behovet for nye fortellinger, for de vi har som samfunn i dag er i ferd med å ødelegge eksistensgrunnlaget vårt. Teksten hans åpner et sjeldent lyttende rom i meg.

Tankene mine kretser rundt tematikken i tiden etter. Det er som om alt jeg ser, leser og tenker blir farget av hans refleksjoner. Hva slags fortellinger inngår vi i ? Hva er mine? Hva er dine? Hvor krysses våre små fortellinger med de store kulturelle mytologiene? Har vi en felles fortelling om vårt forhold til naturen? Hvordan lyder den? Hva skjer når den historien du har forholdt deg til, blir borte? Jeg forsøkte å tenkte konkret i mitt liv. Det var da jeg kom til å tenke på laksen. Et mininarrativ, i det nesten ufattelig store, som symptomatisk sirkler rundt en større og farligere felles forståelse, den som handler om at naturen kun er til for at menneskene skal utvinne den. Og at det i denne prosessens skal genereres et stort økonomisk overskudd. For noen få.

                                                            ”De skal råde over fiskene i vannet,
                                                            over fuglene under himmelen,
                                                            over feet og alle ville dyr,
                                                            over alt krypet som det kryr  av på jorden

 

Jeg hadde en tilhørighet. – Selv er jeg tilbøyelig til å erfare livene våre som dominerte og okkuperte, sier Kiøsterud noen måneder senere. – Utnyttet av krefter som har til formål å spekulere i å skape maksimal profitt av våre primærbehov. Samme forfatter, ny setting. Vi er på ROM for kunst og arkitektur. Forfatteren er invitert til å utdype av tematikken som innledning til dybdesamtale. Varsomt og klokt reiser han med oss gjennom historien. Vi er innom Mardøla, Alta og Geriljastrikking på Klimafestivalen 2015. Reiser tilbake til utviklingen av strupehodet for 200 000 år siden, som gjorde det mulig for oss å artikulere og konstruere fortellinger med ord, som igjen gjorde oss i stand til utvikle etikk. Og poesi.

Han er innom fortellingene til jegere og sankere med røtter 40 000 år tilbake, hvor alt levende hadde verdi. Hvor alt hang sammen. Vi er i neolittisk tid for 5000-10000 år siden med innføringen av monokulturen, presteskap som styrer ovenfra og straffende himmelguder. Forfatteren kikker stadig på oss over brillene. I 2 millioner år har menneskene levd i tett symbiose med naturen, sier han. – Kun en kort tid har vi levd annerledes. Nå tror vi at vi er dens herskere. Naturen et objekt.

Ja, vi er okkupert. I samme øyeblikk mannen med den milde røsten uttaler dette, kjenner jeg at det er sant. Ja, det er slik det er. Jeg kjenner meg okkupert. Okkupert av en fortelling jeg ikke tror på. Hvor har den fortellingen ført oss? Inn i den antropocene tid.?

We have stopped believing the stories our  sivilization is telling itself”                                         Manifesto, The Dark Mountain Project, 2009

 

Nå har jeg det ikke lenger. The Dark Mountain Project er et nettverk av forfattere, akademikere, bønder, journalister og kunstnere. Hensikten med nettverket, som ble grunnlagt av Paul Kingsnorth og Dougald Hine i 2009, synes å være å få den kulturelle responsen til å reflektere Ecocide. Røttene til klimaendringer, utryddelse av arter og andre økologiske sammenbrudd er ikke teknologiske, heller ikke økonomiske, men stammer fra historiene vi forteller oss selv som sivilisasjon. Hvem er vi? Hvor går vi? I motsetning til de såkalte ny-miljøverne som har stor tro på fortellingen om teknologien og økonomien som den farbare veien fremover, fremstilles det i mange av tekstene i the Dark Mountain Project, som om det er en ny nærhet og en erkjennelse av natur som verdi i seg selv, som skal meisles frem. Filosofen og økolog David Abram som hadde Arne Næss Chair 2014 er en del av dette nettverket. Erland Kiøsterud kunne passet godt inn

Kanskje kjente grunnleggerne bak Dark Mountain Project også seg okkupert, og forsøker å frigjøre seg ved å skape sine egne historier? I disse dager søker de etter nye tekster og visuell kunst til sin åttende bok. Tema er teknologi og menneskenes forhold til den. Bøkene gis ut kun på papir. Og du kan være med å lage dem.

” I want to write about a bird,this little bird living behind our house, and her new friend, my girlfriend. …How much the future of our kids depends on such a friendship….a friendship between a human being and a bird”                                         Poet Åsmund Seip, Rom for kunst, 2015
 Elisabeth Mathisen_Biens ferd rundt seljeBiens ferd rundt selje- Elisabeth Mathisen

Utdrag fra Erland Kiøsteruds tekst. Kollaps- og nye fortellinger.  Del 111.

Det er selvfølgelig ingen vei tilbake til livet og fortellingen vi hadde før vi fikk den monokulturelle, dødelige, destruktive fortellingen vi har nå. Men nå som vi vet at fortellingen vi bor i og handler innenfor, at enhver fortelling, er en konstruert fortelling, åpner det seg muligheter:

I vår menneskesentrerte verden reiser vi monumenter når et menneskeliv går tapt, for å vise det respekt. Vil det i en økosentrisk verden være naturlig å reise monumentene over tapte dyrearter, en ødelagt skog, den rene luften som forsvant? Skape minnelunder vi gikk til for å minnes og opprettholde verdien av dette? For å gjenopprette verdien?

Vi skriver historien om slagene, seirene, utviklingen, fremskrittene våre. Hvordan ville historien, med utgangspunkt i livet på jorda for 20 000 år siden, fortalt fra jordas, naturens side, fra dyrene sidene, fra de menneskene side som levde der og da, se ut? Og hva ville den historien fortelle oss?

Vitenskapen skal og må leverer forskning basert på empiri og etterprøvbarhet. Det er vitenskapens store styrke. Hva ville skje hvis vitenskapen ikke lenger forsket for krefter som pinte ut naturgrunnlaget, men forsket for kreftene som ville bevare det? Hva ville skje hvis vitenskapsmennene og kvinnene la frem de objektive, etterprøvbare resultatene sine innenfor en ramme og med et språk hvor opprettholdelse av økologisk balanse var målet?

Språket og billedbruken vår er full av utrykk som: Dum som en sau, en ku i aulaen, jævla gris, mens høner, gjess og en rekke dyr fremstilles i reklame og tegneserier på en nedverdigende, nedlatende, foraktfull måte … Vårt ødelagte syn på livsgrunnlaget vårt sitter grunnfjelldypt i språket, i selve grammatikken, kulturen vår.

Mang en urinnvåner, av respekt for dyrene, snakker lavt i naturen så dyrene ikke skal høre ham, og han snakker aldri negativt om dem. Den mektige bjørnens navn nevner han ikke en gang.

Livet har aldri vært en dans på roser og kommer heller aldri til å bli det. Men hva forlater vi hvis vi forlater vår destruktive naturforståelse? Hvordan skaper vi her og nå et bærende språk, bærende fortellinger, hvor også livets smerter og motsigelser inngår, fortellinger som samtidig respekterer jorden, naturen, språkets opphav?

I de neolittiske religiøse tekstene, som verdensreligionene vi i dag omgir oss med bygger på, finnes det begreper om det hellige. Lar det seg gjøre å hente ut det hellige fra disse tekstene, gjenerobre de religiøse rommene, omforme dem, overta dem, i naturens, livets tjeneste? Ikke bare ”hedre din mor og din far”, men også dyrene rundt deg, grøden du lever av, byen du bor i, fjellet du går over, skogen du passerer gjennom …

Modernitetens kjerneverdier, demokrati og frihet, benyttes i dag av kapitalkreftene som retorikk og alibi for å øke deres utnyttelse av – og dominans over – kloden. Hvordan gjenerobrer vi disse begrepene, kjerneverdiene demokratiet og friheten, og gir dem reelt innhold?

Kunsten er mer eller mindre tatt over av akademiene, kuratorene og kulturindustrien. Hvordan gjenoppretter vi kontakten med menneskene rundt oss, skaper kunst som er til å bli faktisk klokere av?

Hvordan gjenvinner – gjenerobrer vi fortellingene våre, kroppene våre, tiden, her og nå, stedet, landskapet, livssamspillet, skjørheten, sårbarheten vår? Hvordan bryter vi med abstraksjonen som objektivering av naturen har skapt, og som hindrer oss i å gå i den vanskelige alliansen med det som lever?

KOLLAPS og NYE FORTELLINGER

kollapstil fb

Innledning til samtalen med Erland Kiøsterud. Minikonsert over David Abrams tekst Prayer, med Trio Tor E. Braaten, Marius Kolbenstvedt og Liv Nome og Spoken Word av Åsmund Seip. Ordstyrer Elisabeth Medbøe

Fotodokumentasjonsutstilling Klima og miljø i kunsten og videoverket Talekor §112 ved CAN/Liv Nome, begge laget  til Klimafestivalen §112, 2014,     DJ-Libom/Thomas Hildebrand.

HVOR: ROM – Rom for kunst og arkitektur, Maridalsveien 3, 0178 Oslo

NÅR: Lørdag 28. februar kl. 15-18

Om innledningen skriver Kiøsterud:  MO201010702269965AR

– En fortelling? En livsform? Et kunstuttrykk? Innledningen til samtalen vil begynne med et eksempel på hvordan bare en enkel, liten fortelling viser seg å inngå i en kosmologi og slik former vår sansning, vår forståelse av verden og vår måte å være i den på.

Med bakgrunn i tre ulike økologiske aksjoner i Norge vil jeg prøve å belyse fortellingene som kan ligge bak disse aksjonene. Menneskene har opp gjennom tidene utviklet ulike fortellinger for å leve sammen og med naturen. Vi har også utviklet fortellinger som viser seg å undergrave naturgrunnlaget vårt. Hvorfor må vi ha fortellinger? Hvordan oppstår de? Hva er en fortelling?

images-3Skal vi i vår økologiske situasjon benytte oss av gamle fortellinger, skape nye fortellinger, store fortellinger, små fortellinger, fornye de gamle fortellingene?  Spørsmålene vil bli knyttet opp til noen eksempler og mulige allianser som innledning til samtalen:Hvordan skape, utvikle eller endre våre fortellinger, vår måte å være i verden på?

Etter samtalen blir det mat, DJ, mingling og dans utover kvelden.

“jeg hadde en fortelling

jeg var et sted

jeg hadde en tilhørighet

nå har jeg det ikke lenger

vi ser at naturgrunnlaget vårt ødelegges og som konsekvens av det at livene våre ødelegges

vi mangler en fortelling å skape endring, til å bli en annen historie til å bli en annen realitet. 

Hvordan kan vi lage en ny fortelling, slik at båten vi er på ikke forliser?

” Fra Erland Kiøsteruds innlegg under Kollapsdebatten. 

Kiøsteruds refleksjoner er beslektet med the Dark Mountain Project – et nettverk av forfattere, kunstnere og tenkere som har ”stoppet å tro på fortellingene vår sivilisasjon forteller seg selv”. Deres fokus er å få fortellingene til å handle om det som skjer, om den katastrofen vi ser utspille seg, ikke benekte eller skjule men fortelle,  for å kunne endre.

Et eksempel: 2014 var den varmeste året noen gang? Hvor er media? Hvor er de store overskriftene? Hvor er fortellingene? Har vi et ansvar for å lage nye fortellinger? Hvordan gjør vi det?Hva er dine erfaringer?

I CAN har har vi vært opptatt av å lage forbindelser og møtepunkter mellom kunstnere/forskere og aktivister. Kan noen av fortellingene vi trenger oppstå i møter mellom dem?  Vi trenger tid og rom til å snakke sammen om disse tingene. Tid til å reflektere fra egen erfaring, tid til å lytte, tid til å spørre. Derfor velger CAN denne gangen å kun å ha en innleder: Erland Kiøsterud: www.kiosterud.com

CAN ønsker varmt velkommen til kunstnere, aktivister, forfatter, forskere og alle som vil møtes for å snakke om dette.

Klima og miljø i kunsten var en Open Call, initiert av CAN ved billedkunster Elisabeth Medbøe, som viser et mangfold av over 40 kunstnere engasjerte i klima- og miljøspørsmål.

Etter samtalen spiser, drikker, danser og snakker videre sammen: Med DJ Libom aka Thomas Hildebrand.

Det er hyggelig om den som ønsker å delta på middag og fest tar med matrett til fellesbordet.

Samarbeidspartnere: Henrik Der Minassian / ROM.

V E L K O M M E N

Grunnlovens Paragraf 112 mot TTIP

Grunnlovens paragraf 112 slår fast:

“Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.” I siste ledd heter det: ”Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger”.

 Dette er vår rett nedfelt i Grunnloven

-

Den planlagte frihandelsavtalen mellom USA og EU, ”TTIP”, vil ha konsekvenser direkte for vårt miljø. Mellom EU og USA er det et enorme forskjeller i regelverket på matvaresikkerhet, forbrukerhelse og miljø. Dette gjelder for eksempel synet på genetiske modifiserte organismer – GMO, vekstfremmede hormoner til kyr og bruk av kjemiske plantevernmidler. I USA er f.eks tre typer sprøytemidler som er ansett som hovedårsaken til den globale biedeøden tillatt. De ble forbudt av EU i fjor. Med TTIP vil sprøytemidler i enda større grad innlemmes i naturens kretsløp og ramme alt levende liv i næringskjeden, inkludert menneskers helse.

Selv om TTIP har kapitler om miljø, helse og forbrukerrettigheter fryktes det at avtalen vil være som en trojansk hest som baner vei for de multinasjonale selskapenes ensidige interesser. Et frihandelsprinsipp innebærer at politiske tiltak skal være ”minst mulig handelshindrende”. Det betyr at all politikk for sosiale og miljømessige formål kan utfordres. Hvis det reduserer avkastning for storselskapene kan vi måtte endre bestemmelsene eller betale erstatning. Ytringsfrihet og forbrukernes interesser blir truet når både enkeltpersoner og stater risikerer å bli saksøkt av disse multinasjonale selskapene for deres tap av omdømme og framtidige inntekter. Da blir det lett økonomi og ikke miljøet som avgjør.

Vår selvbestemmelsesrett vil kunne flyttes fra demokratiske valgte politikere til multinasjonale selskaper og vår rett og mulighet til å ivareta vårt livsgrunnlag og miljø, vil kunne bli vesentlig mindre.

I TTIP legges det opp til synkronisering av rammeverk, dvs si at for å lette handelen mellom USA og EU, skal EU godkjenne regler som allerede finnes i USA. Det antas at når et land allerede har godkjent noe, så trenger ikke et annet land å utrede ny risikovurdering, det vil hindre den frie handelen. Det vil gi andre lands byråkratier og storselskap en innflytelse over vårt folkestyre, som vi så fratas i samme omfang, fordi forhandlingene er hemmelige og ikke konsekvensutredet. Når vi vet at det er store forskjeller mellom EU og USA i hvordan man forholder seg til naturspørsmål, dyrs rettigheter og  forbrukerhelse, kan resultatet ved en tilslutning til TTIP bli fatal. 

Vi mener at denne frihandelsavtalen står i et direkte motsetningsforhold til vår egen Grunnlov, spesielt § 112.  Kristin Skogen i NHO mener at Norge bør knytte seg til TTIP.

Er Grunnloven og vår og etterslektens rett til en økologisk forsvarlig fremtid verdt å risikere for fri flyt av varer mellom Norge, EU og USA? 

Elisabeth Medbøe og Nina Ossavy CAN (Concered Artists Norway).

VANNET ER TILSLUTT DET SAMME VANNET

Denne utstillingen er først ut i en serie på seks monterutstillinger på Tøyen t-bane som er CANs nye ettårige arena for tverrfaglige prosjekter.

Utstillingen lages som en dialog mellom klimaforsker Borgar Aamaas, billedkunstner Hanna Roloff og forfatter Ingrid Storholmen. I tillegg vises en tilpasset versjon av prosjektet KAURENE ved Stenberg/Sørensen.

Sammenfallende tema er vannkretsløpet – både fra et personlig og poetisk blikk som i Stor- holmens tekst eller Roloffs fotografi Å puste i vann. Eller vannkretsløpet i et klima- perspektiv fra et forskerståsted med en uortodoks fremføring av innholdet i FNs klima- rapport. Og som i Kaurene; kunst som aktivisme med visningen av konkret marint plastavfall hentet opp fra lokaliteter i Oslofjorden.

På åpningen 11 januar kl. 1400 blir det performance med Borgar Aamaas, Ingrid Storholmen og CAN-medlemmer. Performancen bygger blant annet på en norsk oppsummering av FNs klimapanel sin femte hovedrapport 2013/14 og tekster av Ingrid Storholmen: Kan kunstnere, forfattere og forskere forstå hverandre?

Hører noen i det hele tatt hva forskerne sier? Skjønner vi alvoret i hva klima- forskningen formidler?

«Å PUSTE I VANN” – fotografi av Hanna Roloff.

143.50x20cm

Ustillignen lages som en dialog med

klimaforsker Borgar Aamaas

billedkunstner Hanna Roloff

og forfatter Ingrid Storholmen,

i samarbeid med Nina Ossavy

og Elin T. Sørensen 

fra CAN

 DET BLIR PERFORMANCE PÅ ÅPNINGEN

Aamaas_performance_IPCC-rapport-1

Borgar Aamaas er klimaforsker ved CICERO Senter for klimaforskning. Han er utdannet meteorolog og for- sker på klimaeffekter av forskjellige typer utslipp. I 2013 var han bidragsyter til den femte hovedrapporten fra FNs klimapanel.

Ingrid Storholmen er forfatter og har skrevet sju bøker i ulike genrer – alle på Aschehoug forlag. Hun har mot- tatt en rekke priser og boka Tsjernobylfortellinger er nominert til IMPAC Dublin Literary Award 2015. Teaterversjonen av boka har premiere i mars 2015. Storholmen sitter i redaksjonen til Forfatternes klimaaksjon.

Hanna Roloff er billedkunstner med BA i Visuell Kunst fra Kunsthøyskolen i Oslo. I sitt arbeid tar hun ut- gangspunkt i forholdet mellom mennesker naturen, med fokus på hvordan deres handlinger og tanker påvirker hverandre. Roloff jobber med tekstil, fotografi, tekst og materialer og objekter som har en kobling til naturen.

Stenberg/Sørensen er et samarbeidet mellom forfatter og sykepleier MA Stein Sørensen og billedkunstnere/ landskapsarkitekter MA Erle Stenberg og Elin T. Sørensen. Prosjektet KAURENE ble laget til utstillingen Gjennom naturen – en røff guide på Stenersenmuseet august-desember 2014.

Monterutstillingen er produsert av CAN ved Nina Ossavy og Elin T. Sørensen i samarbeid med Sporveiene AS. Prosjektet er en del av Klimafestivalen §112 http://klimafestivalen112.no/

Kontakt gjerne CAN

Nina Ossavy 984 24 814

Elin T. Sørensen 466 36 130

Stenberg-Sørensen_Kaurene_150dpi

Utstillingen er en del av Klimafestvialen 112

– for de som har lyst- -går vi etter åpningen sammen til en kafe i nærheten-

VI ØNSKER ALLE VARMT VELKOMMEN

Tittelen på utstillingen er hentet fra Storholmens dikt Krigshunden I

Ingrid Storholmen_Vannet er tilslutt det samme vannet_200dpi