CLIMATE CHANGE THEATRE ACTION

Velkommen til vorspiel til Folkets Klimamarsj, happening og  lesning av tekster med utgangspunkt i klimaendringer:

CLIMATE CHANGE THEATRE ACTION

Dramatikkens Hus,26 november fra 17.00-20.00.

Climate Change Theatre Action er en global festival, en dugnad av bekymrede dramatikere, forfattere og scenekunsterne over hele verden.

Det blir dramatisk varmere. Vi kan gjøre noe. Hvorfor gjør vi det ikke?

Hva kan vi gjøre?

Klimaendringer er en del av en større fortelling. Vi må snakke sammen. Fortellingene våre holder ikke. Vi trenger nye.

Vorspiel til Peoples Climate March på Dramatikkens Hus er Norges Climate Change Theatre Action bidrag.

Peoples Climate March skjer over hele verden 28 november i forkant av klimatoppmøte i Paris. Også i Oslo blir det marsj! Kunstnernes klimaaksjon oppfordrer alle kunstnere til å gå under samme fane: Hands off the Arctic:
kunstnernes klimaaksjon-8 kraftig beskåret

Climate Change Theater Action er dramatikere og scenekunstnere på krigsstien. 50 utvalget tekster med utgangspunkt i klimaendringer fra dramatikere over hele verden, har blitt gjort tilgjengelig og kan presenteres i en eller annen form, fritt frem hvordan. Leses, stuntes, settes opp i en leilighet, ropes ut på gata, gjøres som video, hva som helst, men før eller under møtet i Paris. Noen gjør tekstene ved enden av en isbre, andre i øko-parker, noen skyper en lesning.

I vårt bidrag til Climate Change Theatre Action møtes vi på Dramatikkens Hus, (del gjerne arrangenmentet på FB og leser vi noen av tekstene som er gjort tilgjengelig pluss av vi har noen særegne norske bidrag med blant annet meterorolog Rasmus Benestad og lyriker Inger Elisabeth Hansen som ga ut den kritikerrose boka “Å resirkulere lengselen. Avrenning foregår” i høst

Dramatiker Tale Næss har skrevet en helt fesk tekst “Kirabati”.

Tekster fra Climate Change Theatre Action:

Dipika Guha: A song for the sleepers
Amal Khouri: You stink

Medvirkende: Meterolog Rasmus Benestad, Diego Belda, Geko Fattal, Henning Farner, Monica Borge Fure, Inger Elisabeth, Hansen, Emma Rowenda Hansen, Hauk Heyerdahl, Karen Høie, Marius Kolbenstvedt, Line Lindblom, Nicolay Lange Nilsen, Amin Senatorzade, Åsmund Vonheim Seip, Maria Sundby, Arnt Christian Teigen

Oslo Internasjonale Teater leser Chantal Bilodeou´s: Forward.
Medvirkende: Tony Totino,Ben Noble,Karl Flyman,Merete Nordahl,Heta Kerokoski,Christina Askeland
Kirsti Løvås ,Veslemøy Mørkrid, ngvild Lien
Regi: Øystein Ulsberg Brager

 

20150908_115351

Produsent: CAN (Concerned Artists Norway) ved Nina Ossavy

Climate Change Theater Action er en del av en større prosjekt kalt ArtCOP21. Kunst, installasjoner, konserter, debatter, workshops, foredrag og filmvisninger for å nevne noe denne store globale kulturen inneholder. Til nå er det prosjekter i 34 land og tallet øker daglig. Flere og flere melder seg på med ulike prosjekter. Målet for festivalen er å understreke for beslutningstagere at det trengs stor endring i klimaspørsmål og at bruken av fossil energi må ta slutt. Og for å synligjøre viktigheten av klimaendringene for folk. Folket må være med. Kulturen. For ArtCOP21 er klima kultur. Kultur er klima.

Les Nina Ossavy`s innelgg i Ny Tid: Kuruketul før Klimatoppmøte og på Dramatiker.no

Vi sitter alle i den sammen båten.
Og havet stiger.
Vi må alle gjøre noe.

http://www.artcop21.com/events/vorspiel-to-peoples-climate-march/

 

 

“SUPERWEEDS” – “SUPERBUGS”

CAN INVITERER TIL UTSTILLING MED BOOK OG HEDÈN

Dawn Nordby, from left, University of Illinois Extension weed specialist, and research assistants Jon Miller, Mike Butler and Phillip Parrish display giant ragweed plants that grew nearly 11 feet tall at the Northern Illinois Agronomy Research Center near DeKalb. The University of Illinois is a member of the Glyphosate, Weeds and Crops Group, which includes Purdue University. (University of Illinois Extension photo/Lyle Paul)
Dawn Nordby, from left, University of Illinois Extension weed specialist, and research assistants Jon Miller, Mike Butler and Phillip Parrish display giant ragweed plants that grew nearly 11 feet tall at the Northern Illinois Agronomy Research Center near DeKalb. The University of Illinois is a member of the Glyphosate, Weeds and Crops Group, which includes Purdue University. (University of Illinois Extension photo/Lyle Paul)

CAN har gledene av å invitere til utstillingsåpning med kunstnerduoen

Book og Hedén med verket

”SUPERWEEDS – SUPERBUGS”,

Sted: Monterne på Tøyene t-bane stasjon Tid: , torsdag 12 november. Kl 17.00

 

Giant ragweed grows around no-till soybeans that are emerging in a field covered with corn stover. (Purdue Department of Botany and Plant Pathology photo/Bill Johnson)
Giant ragweed grows around no-till soybeans that are emerging in a field covered with corn stover. (Purdue Department of Botany and Plant Pathology photo/Bill Johnson)

I Book og Hedéns verk består de tre monterne av en sammenstilling av fotografier av såkalte superweeds, og superbugssamt annet relevant materiale som dunker med sprøytemiddel og sekker med genmodifiserte frø.

Bakgrunnen for SUPERWEEDS”- ”SUPERBUGS” er problematikker knyttet til resistensutvikling mot en eller flere gifter i en rekke typer ugress og insekter. Svaret fra jordbruks- og kjemikalieindustrien på dette, er sterkere gifter i høyere doser. Resultatet blir jord som ikke kan brukes og en trussel mot verdens matproduksjon og menneskenes helse. Dette er dramatiske konsekvenser av det konvensjonelle jordbruket.

Book og Hedeén sier om sitt arbeid at de ser det som viktig å insistere på de store problemene omkring superweeds og superbugs som menneskeheten nå konfronteres med. Tidligere har den anerkjente kunsterduoen arbeidet med videoen ”DRIFT – what about Callisto?” (2014), hvor de tar opp problemet med sprøytemidler i jordbruket, som driver til områder de ikke var ment for.

Dette er den siste monterutstillingen av i alt seks på Tøyen T-banestasjon som har vært CAN´s ettårige arena for tverrfaglige prosjekter

Les mer om SUPERWEEDS her

VANNET ER TILSLUTT DET SAMME VANNET

Denne utstillingen er først ut i en serie på seks monterutstillinger på Tøyen t-bane som er CANs nye ettårige arena for tverrfaglige prosjekter.

Utstillingen lages som en dialog mellom klimaforsker Borgar Aamaas, billedkunstner Hanna Roloff og forfatter Ingrid Storholmen. I tillegg vises en tilpasset versjon av prosjektet KAURENE ved Stenberg/Sørensen.

Sammenfallende tema er vannkretsløpet – både fra et personlig og poetisk blikk som i Stor- holmens tekst eller Roloffs fotografi Å puste i vann. Eller vannkretsløpet i et klima- perspektiv fra et forskerståsted med en uortodoks fremføring av innholdet i FNs klima- rapport. Og som i Kaurene; kunst som aktivisme med visningen av konkret marint plastavfall hentet opp fra lokaliteter i Oslofjorden.

På åpningen 11 januar kl. 1400 blir det performance med Borgar Aamaas, Ingrid Storholmen og CAN-medlemmer. Performancen bygger blant annet på en norsk oppsummering av FNs klimapanel sin femte hovedrapport 2013/14 og tekster av Ingrid Storholmen: Kan kunstnere, forfattere og forskere forstå hverandre?

Hører noen i det hele tatt hva forskerne sier? Skjønner vi alvoret i hva klima- forskningen formidler?

«Å PUSTE I VANN” – fotografi av Hanna Roloff.

143.50x20cm

Ustillignen lages som en dialog med

klimaforsker Borgar Aamaas

billedkunstner Hanna Roloff

og forfatter Ingrid Storholmen,

i samarbeid med Nina Ossavy

og Elin T. Sørensen 

fra CAN

 DET BLIR PERFORMANCE PÅ ÅPNINGEN

Aamaas_performance_IPCC-rapport-1

Borgar Aamaas er klimaforsker ved CICERO Senter for klimaforskning. Han er utdannet meteorolog og for- sker på klimaeffekter av forskjellige typer utslipp. I 2013 var han bidragsyter til den femte hovedrapporten fra FNs klimapanel.

Ingrid Storholmen er forfatter og har skrevet sju bøker i ulike genrer – alle på Aschehoug forlag. Hun har mot- tatt en rekke priser og boka Tsjernobylfortellinger er nominert til IMPAC Dublin Literary Award 2015. Teaterversjonen av boka har premiere i mars 2015. Storholmen sitter i redaksjonen til Forfatternes klimaaksjon.

Hanna Roloff er billedkunstner med BA i Visuell Kunst fra Kunsthøyskolen i Oslo. I sitt arbeid tar hun ut- gangspunkt i forholdet mellom mennesker naturen, med fokus på hvordan deres handlinger og tanker påvirker hverandre. Roloff jobber med tekstil, fotografi, tekst og materialer og objekter som har en kobling til naturen.

Stenberg/Sørensen er et samarbeidet mellom forfatter og sykepleier MA Stein Sørensen og billedkunstnere/ landskapsarkitekter MA Erle Stenberg og Elin T. Sørensen. Prosjektet KAURENE ble laget til utstillingen Gjennom naturen – en røff guide på Stenersenmuseet august-desember 2014.

Monterutstillingen er produsert av CAN ved Nina Ossavy og Elin T. Sørensen i samarbeid med Sporveiene AS. Prosjektet er en del av Klimafestivalen §112 http://klimafestivalen112.no/

Kontakt gjerne CAN

Nina Ossavy 984 24 814

Elin T. Sørensen 466 36 130

Stenberg-Sørensen_Kaurene_150dpi

Utstillingen er en del av Klimafestvialen 112

– for de som har lyst- -går vi etter åpningen sammen til en kafe i nærheten-

VI ØNSKER ALLE VARMT VELKOMMEN

Tittelen på utstillingen er hentet fra Storholmens dikt Krigshunden I

Ingrid Storholmen_Vannet er tilslutt det samme vannet_200dpi

Den som ydmykt legger øret til

http://vimeo.com/95708629 CAN-NES (Concerned Artists Norway, Nesodden) holder et innlegg på kommunestyret møte. Vi oppfordrer til å gjøre lignede stunts i hele Norge eller bruke teksten til avisinnelgg, flyers etc. Det skal sprøytes i hele Norge om litt….Og det kommer masse ny forskning om hvor skadelig glyfosat(Roundup) er. Kopier gjerne denne teksten og tilpass. Vi har skrevet masse om roundup her på sidene før i I innlegget CAN VS ROUNDUP

HVA ER DET DE VET SOM VI IKKE VET….

Eidsberg kommune. Hva er det med Eidsberg kommune? Der bor det folk. Mange folk. Fine folk. Akkurat som her. I Nesodden kommune. Og ut utover Nesoddlandet. Her bor det folk. Her er det dyr. Mange katter. Noen hunder. Blomster. Bier er det flere som har. Og Parkslirekne finnes. Parkslirekne er vakker, selv om den har et vanskelig navn. Den er spiselig og er tro det eller ei, en effektiv medisin plante. Men det var som prydplante den ble innført her for lenge siden. Nå den er ikke ønsket her lenger.

Sammen med en rekke av mange tidligere velkomne medisin og matplanter. De har blitt svartelisted. Kommet i svarteboka. Her på Nesodden bruker vi giften Roundup mot svartelistede planter.Og av ren og skjær latskap, langs veiene under autovernet. Og på jorbærne rett ved bekker og barn som spiser dem. Og i skogen for å rydde vei for trær som skal vokse seg store og feite.

Ansatte I kommuenar har fortalt oss at her hyrer kommunen også folk fra Lions til å liste seg rundt med sprøytedunker på ryggen og sprøyte litt der de finner det for godt. Ingen har oversikt over hvor de sprøyter. Roundup må vi ha. Det finnes ikke andre løsninger ar vi blitt fortalt. Mange ganger Men leser vi brosjyren “Hagerømlinger”, som kommunen selv linker til på deres nettsider, forstår vi at det finnes alternativer. Også for den forhatte parkslirekneplanten. I Eidsberg kommune må de ha denne lest brosjyren. Der har kommunestyret gjort et vedtak om å utrede et forbud for giften.

Ja, for det viser seg at giften faktisk er en gift. Ikke bare for planter, men for folk. For fine folk. Og dyr. Det viser seg at giften kommer ut i drikkevannet. Det viser seg at giften fører til sykdom. Ikke slike med morsomme navn som røde hunder, falsk krup og kyssesyke. Men sykdommer som Alzheimer. Parkinson. Kreft. Og også fosterskader, nyresvikt og ADHD. Det viser seg at vi å bruker giften selv om vi vet. Vi vet. Vi vet nå sammenhengen mellom gift og sykdom. Vi vet.
Hva skiller Eidsberg fra Nesodden? De har skjønt at giften er en gift. Er ikke giften en gift på Nesodden? Nei, her er giften helt ufarlig får vi høre. Det viser seg at byen Rotterdam har forbudt Roundup. Hvorfor gjør de det, når den er helt ufarlig? Helt ufarlig. Vi sier det engang til ,så er det sikkert sant. Roundup er helt ufarlig. Det viser seg at også land som Paraguay, El Salvador har forbudt Roundup hvorfor gjør de det nå det er helt ufarlig? Hele Nederland følger nå etter Rotterdam sitt forbud. Også i Brasil er det fremmet forslag om å forby Roundup. Hva er det de vet som vi ikke vet, hva er det de kan, som vi ikke kan? Eller ikke vil?

Før var det en krig mot ugresset. Nå har vi blitt venner med ugresset. Vi spiser skvallerkål. Vi drikker brennesle og løvetann er bedre en rukkola. Nå er det en krig mot giften.Vi ber, bønnfaller, roper, skriker, synger om å la Nesodden bli en av kommunene som går foran. Vi trenger et forbud mot glyfosat (Roundup) på Nesodden. Vil kommunestyret iverksette dette?

 

HVEM BESTEMMER HVA VI FÅR Å SPISE – om mat og makt

Vi innviterer med dette til årets første CAN møte, som blir en debatt etter forestillingen

 Still in Silence – lørdag 25. Januar 2014.
Les om forestillingen her.

Sted: Black Box Teater, Marstrandgata 8, 0566 Oslo
Forestillingen begynner kl.19.00. Debatten er fra kl. 21.00 – ca. 22.15.
Debatten er gratis og åpen for alle, også de som ikke har sett forestillingen.

Debatten denne kvelden arrangeres av CAN ( Concerned Artists Norway) og vil være om matproduksjon, menneskerettigheter og handel. 

I panelet:
Hans Morten Haugen, Dr. juris, I. amanuensis, Diakonhjemmet
Remi Nilsen, redaktør, Le Monde Diplomatique
Aksel Nærstad, Utviklingspolitisk seniorrådgiver, Utviklingsfondet
Lise Rødland, statsviter, aktiv i Attac, Handelskampanjen og Radikalt økonominettverk Blindern

Ordstyrer: 
Elisabeth Medbøe fra CAN

Still In Silence foto 0925Bilde fra forestillingen “Still in Silence”

Det foregår for tiden forhandlinger om svært omfattende frihandelsavtaler som vil gripe dypt inn i de involverte landenes lovgivingrettspraksis.

Det gjelder Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP) ogTrans-Pacific Partnership (TPP)

Som vi vet har forbrukerrettigheter fremdeles en høyere status i rettssystemet i EU enn i USA. Selv om TTIP og TPP har kapitler om miljø, helse og forbrukerrettigheter fryktes det at disse avtalene vil være som en Trojansk hest som baner vei for ensidige rettigheter for de multinasjonale selskapene slik vi har sett eksempler fra i USA, vil ytringsfriheten bli satt i fare hvis den rammer selskapers økonomiske interesser? Norge er som kjent ikke medlem av EU men gjennom EØS – avtalen blir vi presset til å godta bestemmelser som vedtas av EU, TTIP angår oss derfor i sterk grad.

Vi har de siste årene sett en forskyvning av makt fra demokratiske institusjoner til multinasjonale selskaper,selv på felt som bruk av plantegifter og GMO, vil denne prosessen akselerere?

På bakgrunn av erfaringene med Monsanto og andre multinasjonale selskap ønsker vi å utforske lovgiving som en redskap til å ivareta menneskerettigheter i et framtidsperspektiv.

For økt kunnskap og bevisstgjøring om disse temaene er det nødvendig med mer informasjon og debatter. Er det viktig nå å starte aktivistbevegelser i Norge for å utøve press på våre politikere og andre beslutningstakere?

Hvilken lovgiving eksisterer, hva ønsker vi oss og er nødvendig for å kunne ivareta menneskenes og miljøets interesser?

 Les om TTIP her, artikkel av George Monbiot i the Guardian.

Og fra Democracy Now her.

Les artikkelen “Myter om mat” av Aksel Nærstad.

Folk i salen inviteres til å stille spørsmål og å delta i debatten.

Velkommen, dette er en viktig debatt!

CAN arrangerer også ettersnakk etter forestillingen 1. februar, mer info kommer.

Samt at det blir arragneret ettersnakker av dramatiker og korrupsjonsetterforesker Nigel Iyer flere kvelder etter forestillingen

følg med her for dagsprogram.

Still In Silence foto 0870

DOMINANS

DOMINANS

-er det sivilisert å dominere?

Av Tiril Bryn og Martin Lee Mueller

1-bullfight-study-in-bronze-sally-huntington

Vi er i regnskogen i Borneo og Sumatra. I avskogingsprosessen blir arbeidere fortalt at hvis villdyr kommer i veien, skal de gjøre det som er nødvendig for å bli kvitt dem uansett metode. De blir kjørt over av store maskiner, slått til døde, begravet levende eller satt fyr på…alt i palmeoljeindustriens navn.

Og denne palmeoljen finnes i mange helt vanlige produkter i dagligvarebutikkene.

Hvordan har det blitt slik at det er mulig? I følge en fersk rapport fra Greenpeace er det stor sannsynlighet for at palmeoljen i kjente, norske sjokoladefavoritter som Kvikk Lunsj, Smil og Japp stammer fra ulovlige palmeoljeplantasjer i raserte regnskogsområder i Indonesia. Den palmeoljen som fins blant annet i disse produktene er ofte skjult bak betegnelsen «vegetabilsk olje».

Det er en spesiell kultur som er viktig i myten om domians og det er det vestlige industrisamfunnet. Hvordan definerer man den industrielle sivilisasjon? Å være sivilisert betyr både historisk og etymologisk fremveksten av byer. Men hva er en by? Hvis du sammenligner det med landsbyer, sogn eller mindre bosettinger og så kan du definere en by som en permanent menneskelig bosetting som er stor nok til å behøve de viktigste ressursene utenfra.

laks_vaksineres_500

Et eksempel er Oslo som trenger et område som er 90 ganger større enn Oslos faktiske område bare for at menneskene skal få nok mat. Dette er et godt eksempel på et sivilisert samfunn. Hva skjer når et samfunn må finne ressursene de trenger fra andre steder, fra andre mennesker? De vil eller ikke vil gi fra seg ressursene frivillig – et bysamfunn trenger dem uansett og hva skjer da?

Fremveksten av sivilisasjon har alltid vært knyttet til vold, fordi det for enhver pris trenger tilgang på ressurser og er villig til å bruke alle slags virkemidler for å få tak i ressursene. Dette er et grunnlag for myten om dominans, og det er ikke tilfeldig at denne myten springer ut av kulturer som trenger andres ressurser.

Myten om dominans gjennomsyrer vårt samfunn og er vanskelig å sette fingeren på fordi den er så fullstendig integrert i vårt syn på verden. Det er vanskelig å ta et skritt tilbake å finne et språk for å uttrykke motstand mot dette og handle med tanke på det.

Forestill deg at du er i en dagligvarebutikk og at uansett hva du velger, er det bra produkter som ikke skjuler noen mystiske ingredienser. Hvorfor har det blitt slik at vi stadig får høre horror-historier om tingene vi kjøper og spiser til daglig? Er det hele en stor misforståelse?

Det handler om hvordan dyr blir behandlet i matproduksjon, om ting som skal være så billige at arbeidere må leve under slavelignende tilstander, om biedød og om det store omfanget av miljøødeleggelser som er konsekvensen av sivilisasjonens virke omkring på vår klode. Dette er en sprø virkelighet å forholde seg til fordi vi lever midt i det og det er en del av det samfunnet som holder oss i live og gir oss tak og mat over hodet.

 by Warren Williams

Palmeoljeindustrien i Borneo og Sumatra er et eksempel på fortellingene vi omgir oss med. Orangutanger er en av våre nærmeste slektninger, de deler omtrent 97% av deres DNA med mennesker. Orangutang betyr ‘Person fra jungelen’ på Indonesisk. Det antas at det dør mellom 6 til 12 av dem hver dag på grunn av palmeolje. Disse snille vesenene blir enten drept på grunn av avskoging eller når de vandrer inn i en palmeolje-plantasje mens de leter etter mat. Orangutanger er sett på som pest av palmeoljeindustrien.

Hva om ordet sivilisert fikk ett nytt innhold, at det å være sivilisert betød at man ikke misbrukte jord, dyr eller andre mennesker for profitt. At ingen bedrift kunne eksistere uten to bunnlinjer, altså økonomi og menneskelige og miljømessige omkostninger.

Tiril Bryn, Frilansskribent og teaterprodusent

Martin Lee Mueller, Stipendiat – Senter for utvikling og miljø.

Medlemmer av CAN (Concerned Artists Norway).

images-5

NO MORE FOUR SEASONS

Vi har gleden av å innvitere til neste CAN på MU.

SØNDAG 3 NOVEMBER kl 19.00 til 21.00

Vi håper på på fullt hus, stinn brakke, mange gode samtaler på kryss og tvers, nye ideer, refeksjoner, kraft, glede, inspirasjon.

images-1

Denne gangen blir det først en snakk med kunstner Marius von der Fehr  som bl.a. vil snakke om de mange initiativene i Spania som mange kaller “los indignados” – initiativer som går foran i å koordinere en samlet “front” for tradisjonell miljøbevegelse og sosiale bevegelser.  Link til artikkel Fehr skrev i LMD om Indignados her.

og resten av den her

Indignados
Indignados

Vi åpner selvsagt opp for samtale etterpå.

Hva kan CAN lære av disse erfaringene? Hvordan kan vi jobbe best mulig?

Kanskje kan vi bruke muligheten til å reflektere over CAN´s erfaringer så langt.

Hva vil vi nå med CAN?

Hvor er vi?

Hvor vil vi?

Vi får også besøk av Bård Lahn, tidligere leder i Natur og Ungdom, nå klimarådgiver i Naturvernforbundet og Regnskogsfondet.

images-2

Han kommer med bok nå “KLIMASPILLET”
Les om boka er:
http://www.flammeforlag.no/katalog/f178/

Bilde

Og så blir det konsert!

  there are no more four seasons.

 George Kentros og Mattias Peterssons versjon av Vivaldis” De Fire Årstider” for laptop og fiolin.

Lytt til utdrag her

Om musikken skriver Kentros og Petersson selv:

” Årstiderna består av 12 fantastiska låtar. Men liknar vår värld den som Vivaldi skrev om? Ett år i Italien 1725 har kanske inte så mycket att göra med det vi upplever och gör idag. Förutom på de psykologiska planet då. Och det psykologiska planet försvinner lätt när så mycket av vår upplevelse av verket handlar om barockpraxis, orkestersalar och den finkulturella skimmret i vilket violinkonserter brukar vistas.Men verket kvarstår och vi tycker väldigt mycket om det. Vi hade hemskt gärna spelat det för er om det hade varit värt det. Men vi spelar bara nutida musik. Så vi bestämde oss för att göra det som nutida musik. Inte för att hotta upp det, utan för att vi ska känna att det var tillräckligt värt att spela för er. Och för att komma ihåg att barockmusik var den tidens nutida musik

Dessutom kan man inte riktigt säga att det finns några årstider längre: vi reser, ser på TV, klagar över global värmning, har AC och centralvärme. Och mycket av vår upplevelse av årstiderna har med minnen att göra, vad vi gjorde förra sommaren, skidsemestern 1999. Så detta blir kanske ett år i ditt huvud—eller också tar det bara en timme.”

Merk tidspunktet! 

Vi starter seinere enn vil pleier.

Men samme sted: Sound of Mu, nederst i Markveien, Oslo.

Vi gleder oss til å møtes i høstmørket.

SOME LIKE IT HOT…NOT

 

polar_bears_2-1024x1024

CAN PÅ MU- KLIMA

Vi er glade for å invitere til høstens første CAN på MU

1 september på Sound of MU i Oslo,

nederst i Markveien,

kl. 15.00 til 18.00.

 Hver første søndag i måneden møtes vi for å høre, snakke og utveksle tanker om

kunst, kriser, økologi, aktivisme, seire, håp, depresjoner, gleder, søppel, gift, frustrasjoner, mennesker, dyr, lek, samlebånd, samfunn, stat, filosofi, vær

(listen fortsetter)

Hver gang inviteres noen kunstnere, forskere, aktivister som innledere.

Første 1.sept er det klimafokus i anledning Klimavalg 2013.

Bilde

På HOT (CAN på MU)kommer denne gangen musiker/komponist Maja Ratkje,

(bildet over) danser/koreograf  Agnes Naur Kiss (bildet under):

DSC_0325

– og psykolog Jon Frode Blichfeldt fra Besteforeldreaksjonen.

(men det er ikke han det er bilde av)

Bilde

Vi ønsker så velkommen og håper det blir rom for gode samtaler for alle.

Programmet for de andre CAN på MU dagene slippes i forkant av hver enkelt arrangement.

Hold av hver første søndag i måneden! 

Er det noen du synes vi burde invitere, så meld i fra.

Eller har du et prosjekt du vil snakke om. Ja! Det vil vi.

Vi takker SOUND OF MU for vertskap! 

Bilde