Grunnlovens Paragraf 112 mot TTIP

Grunnlovens paragraf 112 slår fast:

“Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.” I siste ledd heter det: ”Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger”.

 Dette er vår rett nedfelt i Grunnloven

-

Den planlagte frihandelsavtalen mellom USA og EU, ”TTIP”, vil ha konsekvenser direkte for vårt miljø. Mellom EU og USA er det et enorme forskjeller i regelverket på matvaresikkerhet, forbrukerhelse og miljø. Dette gjelder for eksempel synet på genetiske modifiserte organismer – GMO, vekstfremmede hormoner til kyr og bruk av kjemiske plantevernmidler. I USA er f.eks tre typer sprøytemidler som er ansett som hovedårsaken til den globale biedeøden tillatt. De ble forbudt av EU i fjor. Med TTIP vil sprøytemidler i enda større grad innlemmes i naturens kretsløp og ramme alt levende liv i næringskjeden, inkludert menneskers helse.

Selv om TTIP har kapitler om miljø, helse og forbrukerrettigheter fryktes det at avtalen vil være som en trojansk hest som baner vei for de multinasjonale selskapenes ensidige interesser. Et frihandelsprinsipp innebærer at politiske tiltak skal være ”minst mulig handelshindrende”. Det betyr at all politikk for sosiale og miljømessige formål kan utfordres. Hvis det reduserer avkastning for storselskapene kan vi måtte endre bestemmelsene eller betale erstatning. Ytringsfrihet og forbrukernes interesser blir truet når både enkeltpersoner og stater risikerer å bli saksøkt av disse multinasjonale selskapene for deres tap av omdømme og framtidige inntekter. Da blir det lett økonomi og ikke miljøet som avgjør.

Vår selvbestemmelsesrett vil kunne flyttes fra demokratiske valgte politikere til multinasjonale selskaper og vår rett og mulighet til å ivareta vårt livsgrunnlag og miljø, vil kunne bli vesentlig mindre.

I TTIP legges det opp til synkronisering av rammeverk, dvs si at for å lette handelen mellom USA og EU, skal EU godkjenne regler som allerede finnes i USA. Det antas at når et land allerede har godkjent noe, så trenger ikke et annet land å utrede ny risikovurdering, det vil hindre den frie handelen. Det vil gi andre lands byråkratier og storselskap en innflytelse over vårt folkestyre, som vi så fratas i samme omfang, fordi forhandlingene er hemmelige og ikke konsekvensutredet. Når vi vet at det er store forskjeller mellom EU og USA i hvordan man forholder seg til naturspørsmål, dyrs rettigheter og  forbrukerhelse, kan resultatet ved en tilslutning til TTIP bli fatal. 

Vi mener at denne frihandelsavtalen står i et direkte motsetningsforhold til vår egen Grunnlov, spesielt § 112.  Kristin Skogen i NHO mener at Norge bør knytte seg til TTIP.

Er Grunnloven og vår og etterslektens rett til en økologisk forsvarlig fremtid verdt å risikere for fri flyt av varer mellom Norge, EU og USA? 

Elisabeth Medbøe og Nina Ossavy CAN (Concered Artists Norway).

Advertisements

MONTERUTSTILLING PÅ TØYEN

QUICK RESPONSE – SLOW RESPONSE

ved Siri Austeen, Elisabeth Medbøe, Elin T. Sørensen

3 kunstnere fra CAN viser utstilling på Tøyen i forbindelse med Forskningsdagene 2014
Sted: I glassmonter ved inn/utg til Tøyen T-banestasjon
Tid: 19.9. til 30.10. 2014 i T-banens åpningstider

Quick Response – Slow Response viser til innhold av kjemikalier og mikroplast i forbruksvarer som klær og velværeprodukter. Tittelen reflekterer motsetningen i at en rask respons kan gi en langsom effekt når det kommer til spredning av forurensing. QR-koder på klærne i monteren gir informasjon og avslører plaggenes påvirkning på miljøet.

LINK TIL EGEN NETTSIDE HER

  1. marmor1

BØNNETERROR

Bønneterror 

av Elisabeth Medbøe

Neida, det handler ikke om å bli terrorisert av religiøs praksis, men det jeg vil kalle terror mot bønner, de vi spiser. Jeg sitter med bønner i hånden og mistenker at noen ønsker å oppnå verdensherredømme over bønner og frø. Blir patentrettigheter, Intellectual Property Rights, brukt som vår tids kolonialisme? Og hva vil det medføre i en verden der alles rett til mat ennå ikke er sikret?

Bønnetallerken  av Elisabeth Medbøe
Bønnetallerken
av Elisabeth Medbøe

 

Sterile frø

Det amerikanske multinasjonale bioteknologiselskapet Monsanto har genmanipulert og utviklet egne frø. Plantene er spesielt motstandsdyktige mot sprøytemidler Monsanto selv produserer. De hevder at jordbruksproduksjonen blir mer effektiv og at avlingene blir større og mer sikre ved å bruke deres merkevarer. Men er det virkelig slik? I India har bønder fått smertelige erfaringer med frø fra Monsanto når avlinger svikter. For å bruke Monsantos frø må man underskrive en kontrakt som krever at man ikke kan legge til side frø fra egen avling til bruk neste sesong. Bøndene må kjøpe nye frø fra Monsanto hvert år, ofte på kreditt. Noen frø er i tillegg selvdestruktive, sterile. Dette er en av årsakene til at bønder er kommet i en økende gjeldsspiral som de ikke har sett noen løsning på. Bare de siste 15 årene har 270.000 småbønder tatt sine egne liv, i følge den indiske økologen Vandana Shiva. Den kanadiske bonden og politikeren Percy Schmeiser forteller at Monsanto har spioner ute. Hvis vinden har ført noen av Monsantos manipulerte gener inn i din avling kan du risikere å bli saksøkt for tyveri av patentrettigheter, med krav om enorme erstatningsbeløp. Eller du kan skifte til Monsantos frø og blir Monsanto-leilending. På denne måten blir det umulig å ha egne frølagre og opprettholde biologisk gen-mangfold, basert på lokale varianter i jordbruket.

Psykisk belastning

Monsanto kartlegger og tar patentrettigheter på frømateriale som bønder over hele verden har utviklet gjennom tusener av år. Ved å henvise til Intellectual Property Act (en amerikansk lov om opphavsrett) kan Monsanto også nekte bruk av disse, uten deres samtykke. Schmeiser forteller videre om psykiske belastninger. Samholdet mellom bønder i lokalsamfunn er blitt ødelagt og erstattet med utrygghet og mistenksomhet. De spør seg: Hvem er angiverne til Monsanto? Schmeiser har selv vært i rettsaker mot Monsanto i Canada og etter lang kamp vunnet delvis over selskapet. Rettssystemet i USA legger hovedvekten på å beskytte bedriftenes næringsinteresser. I Europa står forbrukerinteresser og -rettigheter sterkere. Monsanto har søkt EU om å få selge og dyrke genmodifi serte frø (GMO) i Europa, det er foreløpig blitt avslått. Schmeiser advarer: Har man først tillatt GMO er det ingen vei tilbake. I mai 2013 vant Monsanto sin sak i Høyesterett mot soyabonden Vernon Hugh Bowman. Bowman hadde sådd bønner han hadde kjøpt billig fra et lokalt frørenseri. Bønnene viste seg å være sterkt infisert av Monsantos GMO. Retten fant at Bowman hadde stjålet Monsantos intellektuelle eiendom. Dermed kan Monsanto nå saksøke alle bønder som dyrker planter infisert av Monsantos GMO, som soyabønner, bomull, mais og hvete. Til nå er 146 bønder i USA saksøkt og til nå har 11 av dem tapt saken sin.

Oljetallerken  av Elisabeth Medbøe
Oljetallerken
av Elisabeth Medbøe

Glyfosat

Et annet multinasjonalt selskap som utvikler GMO med tilpassede sprøytemidler, er Bayer. De har ikke hatt så mye oppmerksomhet rettet mot seg. De har kanskje ikke gått så aggressivt ut for å saksøke bønder? I 2011 ble Bayer i USA dømt til å betale erstatning til 11.000 risprodusenter for å ha forurenset avlinger med GMO fra deres eksperimenter, og på den måten ruinert eksportverdien av risen. Er det omlegging til et verdensomspennende industrijordbruk GMO-selskapene ønsker å føre oss inn i? Professor Peter Rogers fra Harvard University mener at den eneste måten man kan sikre nok matforsyning i framtiden er å erstatte småskalajordbruk, som han kaller ineffektive, med universelt mekaniserte storbruk og økt global transport av matvarer. ”Først mat så klima”, sier han, selv om dette vil være svært ødeleggende for klimaet. Han ser for seg en stor folkeforflytning fra land til by. På internett finner jeg mye informasjon og skremmende bilder tilknyttet navnet ”glyfosat” en bestanddel i Monsantos sprøytemidler. Er det reelt eller propaganda mot produsenten Monsanto? Hva vet vi egentlig om langtidsvirkningene av sprøytemidlene fra Monsanto, som er kjent for å ha produsert stoff er som DDT, PCBer og Agent Orange. Førsteamanuensis Trygve Berg på Noragric på UMB sier at Monsanto- sprøytemiddelet Roundup, som inneholder glyfosat er av de minst farlige sprøytemidlene og at det erstatter andre og farligere midler. Han er ikke prinsipielt i mot GMO, men er svært kritisk til hvordan regelverk og juss blir anvendt i kjølvannet av GMO. Berg legger til at det ikke på noen måte er bevist at GMO gir økte avlinger og at det vil medføre sosial katastrofe å legge ned småjordbruket i stor skala, med den folkeforflytningen det vil medføre.
Samtidig finnes det nyvinninger som har gitt økte avlinger. For eksempel har et område i India fått til stor økning av risavlingene, gjennom en ny dyrkningsmetode. Statens pensjonsfond utland, oljefondet, har ca. 1% eierandel i Monsanto. Mange organisasjoner krever at Norge må trekke seg ut av Monsanto. Oljefondet har investert i flere selskaper som utvikler GMO, som Bayer og Syngenta.

Mangfoldige interesser og syn på hvordan vi skal legge til rette for framtidens matvareproduksjon står mot hverandre. Maktstrukturer og økonomiske interesser finner nye handlingsrom i vår tids globaliserte verden. Men grasrotbevegelser har i vår tid også helt nye muligheter til å utveksle erfaringer og kunnskap og å utøve press.

Mat til alle er langt fra sikret, vi må fortsatt engasjere oss på grasrotnivå. Arbeidet for å sikre sunn mat til alle er og vil fortsatt være et svært viktig solidaritetsarbeid.

Elisabeth T. Medbøe er billedkunstner og aktivist. Innlegget har tidligere stått på trykk i FIAN.

 

 

Bønnecollage  av Elisabeth Medbøe
Bønnecollage
av Elisabeth Medbøe

 

Alle foto gjengitt med tilattelse fra kunstneren og BONO.

Copyright Elisabeth Medbøe©BONO/2013