Kunstnernes åpne Klimamikk ( KåK) 2018 Innledning av Erland Kiøsterud

Hva er skjønnhet?

Av Erland Kiøsterud

Overgangen fra en menneskesentrert til en økologisk forståelse av vår plass i biosfæren, vil endre vår forståelse av hva kunst og estetikk er, skriver forfatteren Erland Kiøsterud 

Fra å ha dominert kloden i tusener av år, er mennesket i ferd med å innta en ny plass på biotopen jorden. Det har gått opp for oss at vi for å overleve som art må dele kloden på like fot med alt annet levende og ikke-levende – at en av våre hovedoppgaver i fremtiden vil være å ta vare på det som muliggjør livet; vi skal forstå kretsløpet vi inngår i og forvalte det på en annen måte enn vi har gjort til nå. Vi må kanskje til og med bli færre av vår art, mens økosystemene som opprettholder oss – og plante- og dyrelivet i dem – må bli flere for å få det til. Endringene vil antagelig være like store og kan komme til å ta like lang tid som da vi for ti tusen år siden underla oss biosfæren og gjorde mennesket til alle tings mål, da vi gjerdet inn jorda, bygget murer rundt byene våre og skapte sivilisasjonene vi er så stolte av. Men med de murene stengte vi også ute naturen vi kom fra.

Det er selvfølgelig ingen vei tilbake til livet før jordbruket og teknikken. Spørsmålet er hvordan vi med kunnskap og forståelse går fremover. Spørsmålet er: Hva innebærer det for oss å gå fra en antroposentrisk – menneskesentrert – forståelse av biosfæren, der målet for alle tankene og handlinger våre har vært mennesket, til morgendagens økosentriske forståelse av biosfæren, der målet for tankene og handlingene våre vil være å ta vare på biosfæren som helhet sett fra økosystemenes perspektiv og behov. Det er et stort sprang. Det er ikke gjort på en dag. Heldigvis. Vi trenger tid til tilpasning. Dette har aldri vært gjort før. Evolusjonen er nådeløs. Reversering er ikke mulig. Spørsmålet er hvordan vi går fremover. Har ikke måten vi tenker og handler på vært viktig før, er den det nå. Denne refleksjonen handler om hva overgangen til en økologisk forståelse av livet på kloden vil innebære for kunsten, for vår oppfattelse av hva skjønnhet er, for hva vi i fremtiden vil forstå som estetikk.

Naturen, den er blomsterenger og solnedgang, og den er dødelige vulkanutbrudd og kjøttetende bakterier. Den er deg og meg, luften, vannet, alt som skapes. Den er forskerens iskalde blikk og mystikerens gudsvisjon. Naturen er både lys og mørk, mild og farlig. Først og fremst er den vill, pervers, besatt av å reprodusere seg selv. Hvis alt som er, er natur, vet vi egentlig ikke så veldig mye om naturen. Men det vi vet, er at den organiserer seg i økosystemer, og at det er utveksling av levende og død materie i økosystemene som gjør livet mulig. Økosystemet selv er under konstant endring. Det er sårbart. Og det kan gå i stykker. Livet i et økosystem er forbundet med stor risiko. Og ethvert individuelt liv ender med død og dekomposisjon.

Da mennesket fikk bevissthet, så vi hvilken nådeløs natur vi levde i. Kanskje det er én av grunnene til at alle samfunn i så stor grad omgir seg med skjønnhet. For mange er skjønnhet i en eller annen form det som i det hele tatt gjør livet mulig å leve. Vestens estetiske tradisjon oppsto da vi ble stasjonære og stengte naturen ute fra byene våre. Vi så muligheten for økt trygghet, for økt forutsigbarhet. Årets gang, skrifttegnenes stabilitet og stjernehimmelens konstans ga løfter om evighet og eksakt gjentagelse. Bak byens murer utviklet vi orden og symmetri og underla oss én leder, én gud – idéen om konstans. Grekerne tok denne ideen og gjorde den om til noe vakkert, uforanderlig og ukorrupt, til idéen om det skjønne som finnes uansett tid og sted, hinsides den farlige, uforutsigbare naturen. Vi trodde vi var reddet.

Men i vår lengsel etter denne opphøyde, guddommelig skjønnheten lå det også et slags vanvidd. Fra Hektors skinnende hjelm til Venus av Milo, Rafaels madonna, Riefenstahls atleter og reklamefilmens ikoniske bilder av vakre mennesker og sterke, blanke biler går det en lang, ubrutt linje: jakten på det estetiske objektet, på det perfekte, det fullkomne og uovervinnelige, uberørt av naturens nedbrytning. Forlokkende og uvirkelig på samme tid. De moderne kunstnerne så galskapen i vestens estetiske tradisjon, brøt med den og viste sin forakt for den ideelle skjønnheten ved å dyrke forestillingen om det stygge og ekle, det fragmentariske og usammenhengende. Bruddet ble på mange måter et speilbilde av hva de tok avstand fra, slik negasjoner gjerne blir. Mens vi andre dødelige jaktet på de sublime bildene, de perfekte kroppene, de ultimate utsiktpunktene og raskeste bilene, brøt modernistene ned alle disse verdiene, for å vise oss hulheten i dem, men i en like høyspent estetikk, i en like rivaliserende jakt på makt og dominans som samfunnet de opponerte mot. Imens døde naturen rundt oss. Det virker som om vestens estetiske tradisjon har lite å tilby oss som økosystemets voktere; den estetiske tradisjonen vår er kanskje heller en del av problemet. Én moderne kunstner, Joseph Beuys, som konkret knyttet seg til det som trygger livet og naturen, peker i en annen retning. Han står ikke lenger alene. I dag er estetikken Beuys en gang eksperimenterte med blitt en bred bevegelse med mange retninger.

Også tradisjoner hvor den nære naturen, og ikke himmellegemene, dannet utgangspunkt for forståelser av skjønnhet, som i Kina, Japan og flere urbefolkningers, har mye å lære oss. Men ingen av disse har den moderne vitenskapens forståelse av det totale økosystemets være- og virkemåte og de enorme utfordringene kloden som helhet står overfor. Verre; de samme urbefolkningene, de samme tidligere høykulturene, ja, hele jordens befolkning, fattige som rike, er i dag i ferd med å ta over vestens idealiserte forestilling om skjønnhet, hånd i hånd med forbruket vårt. Og antagelig hører de sammen, den guddommelige skjønnheten og overforbruket. I vår jakt på en skjønnhet som, fordi den er en forestilling, en drøm, ikke kan realiseres, har kapitalen i det a-religiøse samfunnet funnet sitt ultimate omdreiningspunkt. Alltid utilfredsstilt, alltid med håp om å komme nærmere, leter vi etter muligheter for tilfredsstillelse i markedet. Jakten på vestens uoppnåelige skjønnhet krever noe av biosfæren som den ikke kan levere: kloden vår utarmes, dyrene forsvinner, økosystemene går i stykker.

Biosfærens samtale med seg selv gjennom økosystemene sine vil fortsette om mennesket eksisterer eller ikke. Med vår adferd og vårt antall er vi i ferd med å endre biosfærens måte å fungere på – dyrene dør, klimaet endrer seg. Biosfærens og menneskets fremtid er for tiden uløselig knyttet sammen. Vi befinner oss i et skjebnefellesskap. Det kommer ikke til å vare. Økosystemet er alltid under endring. Biosfæren trenger ikke oss. Men akkurat nå snakker biosfæren til seg selv, gjennom oss. Dersom vi ikke forstår dette, og dersom vi ikke greier å fortolke budskapet, vil biosfærens samtale med seg selv fortsette, men uten oss. Livet på jorda er i dag prisgitt skjønnhetsforståelsen vår.

Stillheten denne situasjonen har hensatt oss i, er som den aller første stillheten, stillheten før vi ga noe navn og mening. Hvordan skal vi tolke biosfæren? Hvordan skal vi uttrykke oss – og handle? Må vi lytte på en annen måte enn vi har gjort til nå? Må vi reparere det vi har ødelagt, lege det vi har skadet? Må vi tenke gjennom hva vi bruker av materialer? Må vi trekke oss tilbake, gi plass til dyrene og plantene igjen? Må vi bli færre? Må vi utvikle en ydmykhet for i det hele tatt, i et kort øyeblikk, å være her, i live? Må vi vise naturen en helt ny respekt gjennom vår måte å bruke språket på? Må vi slutte med inngrepene våre, slutte å dominere hverandre og naturen? Må vi fordele godene på en annen måte? Må vi se verdien i selve endeligheten, i det komplekse og smertelige ved å leve i et økosystem? En ting er sikkert: Vi vil utvikle helt nye forståelser for hva skjønnhet er.

******

Erland Kiøsterud innledet Kunstnernes åpne Klimamikk ( KåK) 2018 med denne teksten på Deichman Hovedbiblioteket den 20. januar.
Teksten ble trykket i Klassekampen 20.01.2018 s. 34 og 35 under headingen “Skjønnhetens forbannelse”

 

Advertisements

Open Call: Kunstnernes åpne Klimamikk

Kaak_OC1

CAN inviterer for 2. år på rad til Kunstnernes åpne Klimamikk (KåK),
KåK arrangeres i samarbeid med Deichmanske bibliotek og inngår i programmet til Klimafestivalen § 112

KåK er et sjangeroverskridende kunstevent og en arena for formidling og diskusjon om det som skjer på kunstfeltet hvor spørsmål om klima, miljø og samfunn behandles. Bli med og skap en flott møteplass for kunstnere, kollegaer og publikum.

KåK foregår på DEICHMANSKE BIBLIOTEK, HOVEDBIBLIOTEKET,
LØRDAG 20. JANUAR FRA KL. 13 – 19

Vi inviterer over 20 kunstnere til å vise sine arbeider og utveksle perspektiv knyttet til tematikk innen klima, miljø og samfunn i løpet av én dag i folkebiblioteket.

Med dette arrangementet ønsker CAN å sette søkelys på kunstnernes kompetanse og rolle som kunnskapsforvaltere, formidlere og politiske aktører i tillegg til å tilby en engasjerende møteplass for både kunstnere og publikum. Vi vet at vår natur og vårt samfunn står overfor store endringer som berører oss alle. Ved å fokusere på disse pågående prosessene og hvordan kunstnere på ulike vis stiller spørsmål og bearbeider det i sin kunst vil CAN bidra til refleksjon og samtaler i fellesskap.

Dagen ledes av en konferansier. Publikum vil bli guidet gjennom biblioteket til de ulike “postene” der hver kunstner har 6 minutter til å presentere sin kunst eller annet de er opptatt av. Kl 16.00 inviteres alle til Teatersalen med felles samtaler og matservering.
Et prosjekt om tangmat og bærekraft presenteres. Her kan man også bl. a. oppleve temarelevant, musikalsk skyggeteater for alle aldre!

Praktisk:
Utvalget av kunstnere vil basere seg både på direkte invitasjoner og Open Call.

KåK er et stedsspesifikt publikumsarrangement. Vi vil utforske folkebiblioteket som kunstarena både romlig og relasjonelt.

Kunstnerne kan delta med eget verk/ installasjon/ performance eller fotodokumentasjon av tidligere prosjekter – etter eget ønske og i samråd med monteringsansvarlig. Man må i størst mulig grad installere verkene sine selv den 20.januar før programmet starter kl.13. Kunstnerne er også velkomne til å gå i dialog med bibliotekarene om inkludering av materiale fra biblioteket samling – relevant litteratur / film e.a.

Arrangementet 20. Januar er et åpent publikumsarrangement med gratis inngang.

PRAKTISK FOR PÅMELDING:

SØKNADSSFRIST: 15. desember
Send oss en kort prosjektbeskrivelse av ditt bidrag. (medium, tematikk, eventuelt varighet mm)  samt kort presentasjon av kunstnerskap og CV. Konkretiser hvordan du ønsker at bidraget ditt skal presenteres inkl. arealbruk. Send gjerne link til egen nettside.

Vennligst legg ved max 4 relevante foto / skisser ( maks 1 MB pr. foto) – lyd- eller videofiler.

Tekniske behov:
Vi har trådløs mikrofon som alle kan benytte. Har du ellers tekniske behov så konkretiser dette.

Utstilling:
Beregn verk og montering mtp tidsramme og sted. Utstillingen er tenkt montert som stasjoner rundt i biblioteket. Man kan ikke regne med å kunne henge på vegg. Ta med egne systemløsninger om bilder, skulptur video mm. er tenkt frittstående på gulv – eller diskuter løsninger med oss.

Biblioteket har noen små bord som kan benyttes, et par projektorer, TV / digital skjerm og noe lydsystemer, noe lys kan også stilles til disposisjon.

Økonomi:
Vi har søknad inne og håper å kunne gi alle et moderat vederlag forutsatt av vi innvilges støtte.

For mer informasjon og spørsmål kontakt:
Elisabeth Medbøe, mobil 48120747,
Siri Austeen, mobil 99489417

Forespørsler og/ eller søknad kan sendes pr mail til : cankontakt@gmail.com

Svar på søknad:
Vi tar kontakt så snart innsendelsene er gjennomgått, senest 19 desember.

§ 112: SLÅ RING OM ARKTIS

112bildetilFacebookarrangementCAN

Kunstnerdugnad for Arktis og Klimasøksmålet

11. november 2017 kl. 12.45 -16.00

Kulturhuset i Oslo, Youngs gate 6, 0181 Oslo Hovedrommet
Kunstnerdugnaden vil bidra til debatten om norsk oljevirksomhet med opplesninger, kunstneriske innslag og en en dybdesamtale om Arktis’ rolle for et levelig klima på jorda og hva vi kan gjøre.

12.45 –  13.00  Å lytte til klimaendringer av Elin Már Vister.
13.00 – 13. 25  Birgitte Grimstad formidler fabler fra Arktis
13.25 – 13.35  Arktis, aktivisme og kunst
13.35 – 14.45 Litteratur og Poesi
Brit Bildøen, Gro Dahle, Liv Lundberg, Knut Nærum,
Torgeir Rebolledo Pedersen og Astrid Nordang
14.45 – 16.00 Dybdesamtale
Hva gjør Arktis for oss, og hva kan vi gjøre for Arktis?
WWF v/Nils Harley Boisen, rådgiver for Arktis og nordområdene, innleder dybdesamtalen etterfulgt av Irmelin Gram-Hanssen, AdaptationCONNECTS, UiO. Samtalen blir ledet av Elisabeth Eide.
Torgeir Vassvik gir sin stemme i samtalen gjennom musikk. For Vassvik er lyden av Arktis en lykkelig blanding av elementer fra øst og vest.

Det blir en åpen samtale mellom forskere, forfattere, kunstnere og alle interesserte, vi vil sitte i ring der alle er velkomne til å delta i samtalen. Spørsmål som vil bli stilt er: Hva er det viktigste som må formidles, bearbeides og forstås om Arktis nå? Hvordan må vi leve og agere for å ta vare på livet der? Hvordan forholder vi oss til endringer? Hva kan kunstnere bidra med?

Slidesframvisningen Arktis, aktivisme og kunst vil gå kontinuerlig i loop gjennom programmet.
Nick Cobbing / Greenpeace, Arctic Sunrise Protests Arctic Oil Drilling in Barents SeaChristian Åslund / Greenpeace, Borebreen Glacier in Svalbard
Sylvia Henriksen, Næringskjede, reder
Elin T. Sørensen, Iskanten/Barentsteppe/brenntrådene
Egil Martin Kurdøl, kunstprosjektene «Debris» og «Perpetuum Immobile»
Irmelin Gram-Hanssen, Foto fra feltarbeid i Igiugig, sørvest Alaska
Elin Már Vister The puffin – Lundefuglen, Listening to co-existence
Geir Tore Holm, Čáhppes mearra/Svart hav,
Elisabeth Medbøe, foto i serie fra Fjæra på Måsøya

( Intervju med Elin Már Vister om arbeidet med Soundscape Røst)

 Arrangører:
Kunstnernes klimaaksjon i regi av CAN og Klimasøksmål Arktis

Dette arrangementet er i forbindelse med en større produksjon på Kulturhuset fra 7.11 til 23.11, initiert av Klimasøksmål Arktis.
Hva er Klimasøksmål Arktis:
I mai 2016 delte regjeringen ut nye tillatelser til oljeleting i sårbare områder i Arktis. De åpnet for storstilt oljeutvinning til tross for at vitenskapen er klar på at vi allerede har funnet så mye olje, kull og gass at vi kan forårsake katastrofale klimaendringer. Derfor har Greenpeace og Natur og Ungdom saksøkt staten for brudd på Grunnlovens miljøparagraf, som skal sikre vår og framtidige generasjoners rett til et levelig klima. Norges første klimarettssak starter 14. november 2017 og vil vare i opptil to uker. I forbindelse med rettssaken vil det daglig arrangeres ulike arrangementer på Kulturhuset av en bred koalisjon som støtter Klimasøksmålet.
 Du kan lese mer om Klimasøksmål Arktis her: www.bidra.klimasøksmål.no 

logo_rund-2.gif

Kunstnernes KlimaOpprop 2017: Slå ring om Arktis!

Arktis representerer fornybare verdier som ikke kan måles i penger. Den arktiske iskappen spiller en avgjørende rolle for et levelig klima på Jorda for framtidige generasjoner. Men i Arktis øker temperaturen to ganger så fort som ellers på kloden, og den beskyttende isen smelter stadig raskere. Dette visste Solberg-regjeringen godt da den i 2016 for første gang på 20 år delte ut tillatelser til oljeleting. Ikke bare kan det nå bores i helt nye områder på norsk sokkel, men en rekke av blokkene ligger i særlig sårbare arktiske naturområder. Regjeringen trosset dermed både vitenskapelige og juridiske råd, samt Norges forpliktelser i henhold til FNs klimaavtale av 2015.

Kan norske politikere virkelig bestemme hvor naturens tålegrense går? Tidlig i 2015 samlet organisasjoner, akademikere, kunstnere og andre samfunnsaktører seg i protest mot norsk oljeboring i Barentshavet og krevde at 23. konsesjonsrunde ble stanset. Ledende jurister pekte på at ny oljeleting i Arktis trolig var i strid med Grunnlovens såkalte miljøparagraf – § 112, som gir oss rett til et levelig klima, og forplikter staten til tiltak som sikrer denne retten, også for våre etterkommere.

I oktober 2016 gikk Greenpeace og Natur og Ungdom til søksmål mot staten for å få 23. konsesjonsrunde kjent ugyldig. Når rettssaken starter 14. november i Oslo Tingrett er det med bred og stadig økende støtte fra organisasjoner og enkeltpersoner i inn- og utland. Samtidig vokser den nødvendige debatten om framtiden for norsk oljevirksomhet, og Dagbladets undersøkelse fra august i år viser et flertall for å la oljen ligge av hensyn til miljøet.

Med klimasøksmålet i Oslo Tingrett i november blir miljøparagrafen i Norges grunnlov for første gang rettslig prøvd. Men domstolene er kun en liten del av klimaløsningen. For å sikre et oljefritt Arktis og en trygg klimafremtid i pakt med § 112, trengs en sterk folkebevegelse for omstilling i alle samfunnssektorer. Vi som undertegner dette oppropet oppfordrer alle yrkesgrupper til å slå ring om Arktis for å opprettholde et levelig klima på kloden.

Initiativtakere:
Astrid Nordang, forfatter  –  Elisabeth Medbøe, billedkunstner – Mette Newth, forfatter astrnor(att)icloud.com           e-med(att)online.no                   mette.newth(att)gmail.com

Oslo 11.11.2017

Kunstnernes KlimaOpprop «Slå ring om Arktis» 2017 er støttet av over 200 skjønnlitterære forfattere, billedkunstnere, kunsthåndverkere, scenekunstnere, komponister, musikere med flere:

Paal-Helge Haugen * Knut Nærum * Wera Sæther * Arnt Birkedal * Hanne Bramness *
Liv Lundberg * Kurt Aust Østergaard * Hege Tunaal * Eivor Bergum * Jostein Gaarder *
Elisabeth Dillingøen * Trine Lindheim * Anne Kristin Hagesæther * Kristine Brodersen.*
Gunnar Torvund * Siri Austeen * Hilde Rodahl * Kirsti Grotmol * Ingunn Rimestad *Kari Gjæver Pedersen * Reinhard Haverkamp * Josephine Jewkes * Wencke Mühleisen *Magnar Mikkelsen * Helge Torvund * Nils Repstad * Frederica Miller * Camilla Eeg-Tverbakk *Birgitte Grimstad * Hege Rimestad * Ståle Sørensen * Gunilla Holm Platou * Phil Newth * Marit Tusvik * John Gustavsen * Hauk Heyerdahl * Shabana Rehman * Maja S. K. Ratkje * Aleksander Melli * Eivind Stoud Platou * Gunstein Bakke * Thomas Marco Blatt * Line Baugstø * Kirsti Blom * Freddy Fjellheim * Tom Egeland * Hilde Susan Jægtnes * Johan Harstad * Monika Isakstuen * Izzet Celasin * Synne Lea * Odd Klippenvåg * Ingvild Burkey * Tormod Haugland * Arne Borg * Brit Bildøen * Gro Dahle * Elisabeth Eide * Lars Roar Engebretsen * Aasne Linnestå * Anna Kleiva * Erling Indreeide * Marte Huke * Cathrine Grøndahl * Sverre Henmo * Kjartan Fløgstad * Tor Edvin Dahl * Cecilie Enger * Bård Isdahl *  Cathrine Knudsen * Ingeborg Arvola * Rune F. Hjemås * Gøhril Gabrielsen * Dag Larsen * Agnar Lirhus * Mona Høvring * Toril Brekke * Hildegunn Dale * Morten Harry Olsen * Charlotte Riise * Rannveig Leite Molven * Torgeir Rebolledo Pedersen * Thure Erik Lund * Peter Strassegger * Ivar Orvedal * Knut Ødegård * Simon Stranger * Sigbjørn Skåden * Kim Småge * Thorvald Steen * Ingrid Storholmen * Øystein Stene * Tor Even Svanes * Enes Topalovic * Øystein Orten * Ove Røsbak * Ole Robert Sunde * Thomas J. R. Marthinsen * Arild Stubhaug * Christian C. Refsum * Kristine Tofte * Trine Ness * Thor Sørheim *  Olav Løkken Reisop * Karin Fossum * Arve Kleiva * Inger Elisabeth Hansen * Arne Ruste * Espen Stueland * Gard Erik Sandbakken * Eirik Skrede * Gunnar Wærness * Sara Li Stensrud * Kjersti Skomsvold * Ingvild H. Rishøi * Juliane Rui * Mathias Samuelsen * Tina Åmodt * Erlend Wichne * Håvard Syversen * Jan Inge Sørbø * Linn Strømsborg * Ingvill Solberg * Linde Hagerup * Carl Frode Tiller * Jorun Thørring * Maria Børja * Arne Hugo Stølan *  Lars Haga Raavand * Gunnar Staalesen * Line Nyborg * Pedro Carmona Alvarez * Atle Sperre Hermansen * Oddmund Hagen * Dag Helleve * Ståle Caspersen * Solveig Steien *Beth Wyller * Trude Marstein * Erlend Skaret * Cecilie Østreng * Pål Gitmark Eriksen * Mirjam Kristensen * Erling Kittelsen * Øyvind Ådland * Ruth Wilhelmine Meyer * Torkil Damhaug * Ingvild Holm * Geir Tore Holm * Kristin Aarnes * Håkon Austbø * Ole Martin Meland * Egil Martin Kurdøl * Erik Ingebrigsten * Kari Svendsen * Carl Morten Iversen * Christian Eggen * Hilde Louise Asbjørnsen * Edvard Askeland * Lena Endre * Torgeir Vassvik * Sissel M. Bergh * Elin Tanding Sørensen * Liv K. Nome * Marius Kolbenstvedt * Lars Klevstrand * Georg Wadenius *  Elin Már Vister * Morten Traavik * Erikk McKenzie * Anneke von der Fehr * Atle Antonsen * Bjørn Breimo * Kristin Friis * Sonja Lid * Kristin Thallaug * Karl Ove Knausgård * Nina Bang * Kjersti Kramm Engebrigtsen * Marianne Thallaug Wedset * Rune Klakegg * Anne Bøe * Erland Kiøsterud * Thomas Winje Øijord * Odd w. Surén * Eva Bakkeslett * Eline McGeorge * Espen Haavardsholm * Bjørn Nilsen *Ina Kristine Hove * Mai Lise Rasmussen * Sidsel Mørck * Sylvia Henriksen * Per Olav Kaldestad * Anita Hillestad * Nina Ossavy * Hilde Hagerup * Per Hess * Merete Sejersted Bødtker * Astrid Nordang * Elisabeth Medbøe * Mette Newth.

Vi oppfordrer alle kunstnere og kulturarbeidere til å være med å slå ring om Arktis.
Oppslag i Dagsavisen 10. november 2017

 

 

Klimafestivalen § 112

                                                                                                                                   Foto: S. Austeen/ © 2017

CAN presenterer

Kunstnernes åpne klimamikk 2017

Lynpresentasjoner og stuntutstilling

Lørdag 21. januar kl. 12.00 – 16.00

Deichmanske Hovedbibliotek, Arne Garborgs pl. 4, Oslo

Klimaendringene og rovdrift på naturens ressurser utfordrer og inspirerer oss til å bearbeide og revidere våre ideer og vår praksis.
Historisk sett har natur og kultur blitt sett på som motsetninger, naturen skulle temmes og kultiveres. Hvis vi skal ta vår tids naturvitenskapelige forskning på alvor vil det ha konsekvenser for vårt syn på samfunn og kultur.

Naturen, både som fenomen og kulturell fortolkning, er sentrale referansepunkt for mange kunstnere. På ulike vis undersøkes begreper om økologi, utvikling, globalisering, etikk, estetikk.
Hvilke nye fortellinger er i gjære og formes gjennom kunstnerisk utforskning og utveksling?

Vi inviterer deg til å komme, oppleve og delta i møte med kunstnerne! Både performative, intellektuelle, visuelle og lydlige tilnærminger til økologiske og miljø-orienterte problemstillinger kjennetegner de kunstneriske utrykkene vi her vil få møte.

Program:

Omvisning og samtaler med kunstnerne i utstillingen: kl. 13.00 – 14.00

Kristin Aarnes,
“Ikke bare hoder – haler også”.
En sjamanistisk mini-installasjon.

Siri Austeen,
We are earth others!
En komposisjon basert på tonsetting av diktet Drinking av Abraham Cowley (1618–67) samt hydrofonopptak fra prosjektet Listen to the fjord i indre Oslofjord, november 2016
Varighet 04.10 min.

hc gilje,
Barents (mare incognitum) (2015)

Anita Hillestad med Inari Virmakoski,
Videoarbeidet Inari er et samarbeide mellom Anita Hillestad og Inari Virmakoski. Det består av flere videoer og fotografier som viser korte, filmede og fotograferte performancer der Inari Virmakoski tolker flere kvinneskikkelser, både historiske og fiktive. Felles for arbeidene er at naturen og omgivelsene samspiller med kunstneren.  De spiller både mot og med hverandre.

Elisabeth Jarstø,
Utdrag av prosjektet Fabel og virkelighet med fotografiene Paradis #1,
Paradis #2 og videoen Tagal visjon

Kirsty Kross,
Performance

Elisabeth Medbøe,
Arkiv for fuglesang,
Med lydspor av Birgitte Grimstad
Oljetallerken
Installasjon, div. materialer

Ylva Owren,
Illustrasjon til barneboken “Tilbake til Ingenting”

Marius Presterud,
Oslo Apiary & Aviary vil forelese om sin performance Tracing the Fjord. Verket er en tre dager lang performativ gåtur langs Oslofjorden der de kartla hva som gjenstår av allemensretten i praksis. Resultatet av deres driving fra Bjørvika til Høvikodden er opprisset av en 60km lang sti dokumentert i form av et turistkart.

Svanhild Rohdin,
“Sarte kyss U-endelig”

Torild Rødland,
Naturens timeglass.
Leser sitt dikt: Vannet vil være vakkert

Johan Söderström,
NOT OUR SEA.
maleri

Alfred Vaagsvold,
Epikrise
Reelle blodprøver. Visne roser. Glasskube.

Wolf Wolfsmoon,
«Hacked Nature»
H.A.i.R.y Plastic-bag performance
Inspirert av plast-partikel-problemet i verdenshaver og en hacked identity.

Calina Pandele Yttredal,
«Through Possible Landscapes»

Ingrid Solvik, Reidun Solvik,
“Yiwu-stria” som for tiden er utstilt på Rom for Kunst sin flate på Fasaden på Oslo S.

Kunstnerens åpne mikrofon med program: kl. 14.00 -16.00

Diego Belda og Nina Ossavy,
Eventyret om treungen
Utdrag fra den kommende forestilling Jorda er klodens hud av Nina Ossavy. Forestillingen er en co-produksjon med Teater Innlandet og Turneorganisasjonen i Hedmark. og er nummer to i trilogien Vann, Jord. Luft.

hc gilje,
Forteller om Barents (mare incognitum) (2015) og rift (2017) som begge er bestillingsverker for Dark Ecology prosjektet.

AUDIATUR V/ Paal Bjelke Andersen
– om ‘Den vinteren kom ulven‘ av Juliana Spahr
https://audiaturbok.no/forlag/audiatur/den-vinteren-kom-ulven

Johan Söderström,
PASSE PARTOUT
Johan Söderström arbetar med konceptuellt måleri och är engagerad i asyl och flyktingfrågor. I 2015 var han på Lesvos och arbetade som voluntär. Han vill presentera sitt senaste verk PASSE PARTOUT, en måleriinstallation bestående av 28 stk små målerier. Johan kommer också kort diskutera sambandet mellan klimatförändringar och flyktingproblematiken.

Tuva Hennum,
Presenterer Tilbake til Ingenting som skal bli både teater, barnebok og muligens film.

Ingrid Solvik, Reidun Solvik,
Forteller om prosjektet “Yiwu-stria” som for tiden er utstilt på Rom for Kunst sin flate på Fasaden på Oslo S.

Erland Kiøsterud
Spontan respons og oppsummerende refleksjoner

***

Deichman stenger kl.16.00, men de som vil kan gå ut sammen etterpå å fortsette samtalen.

Arrangeres i samarbeid med Deichmanske Hovedbibliotek

Arrangementet er en del av Klimafestivalen § 112

La oss snakke om HAVET

angels del marVelkommen til dybdesamtale om havet i etterkant av forestilling HAVENGLER av Nina Ossavy.

HAVENGLER  er en fabulerende forestilling for hele familien, med en spesialvisning for CAN lørdag 2 april kl 18.00 med dybdesamtale i etterkant.  Spesialpris for kunstnere denne visningen. Barn må gjerne se denne forestillingen også, men det blir en samtale om havet rett i etterkant med innledning av Pamela Hiley, hovedlærer og stifter av Norsk Taiji Senter (NTS), Pia Ve Dahlen, marinbiolog, Mette Cheng Munthe – Kaas; filmprodusent og klipper og Elin Tanding Sørensen, billedkunstner og landskapsarkitekt.

Disse har alle et sterk forhold til havet på svært ulik måte. Tema for samtalen er hva havet betyr for oss og hva slags tilstand  havet og livet i havet er i nå?

– Kanskje trenger havet noen virkelige havengler?

OM HAVENGLER

Utgangpunktet for forestillingen er boka om den hvite hvalen Moby-Dick, kanskje verdens mest berømte hval. I boka beskrives det hvordan Moby-Dick blir jaktet over alle verdens hav av den gale kaptein Ahab, som mistet beinet i nærkamp med hvalen. Nå vil han drepe hvalen for enhver pris. Historien om Moby-Dick har blitt forstått på mange måter, i vår tolkning handler det mest om menneskenes forhold til naturen, til havet og til hvalen, et av de mest fascinerende dyrene på planeten.

Havet er det største økosystemet på jorden men det er nesten ennå helt ukjent for oss. I denne forestillingen prøver vi å nærme oss dette ukjente havet i en vev av teater, dans og film. HAVENGLER kan ses av alle som har evne til å undre seg.

 

BILLETTER

OM INNLEDERNE TIL SAMTALEN

Pamela Hiley er hovedlærer og stifter av Norsk Taiji Senter (NTS), har undervist Taijiquan og Qigong i Norge i over 30 år og er en av Europas mest erfarne Taijilærere og den første profesjonelle Taijilæreren i Norge. Hun er opprinnellig fra Wales og stiftet NTS i Norge i 1983 og har siden den gang instruert i både offentlig og privat sektor. Klientene hennes inkluderer flere offentlige etater, utdanningsinstitusjoner og private bedrifter. Pamela har også en bachelor i menneskelige bevegelsesstudier.Som en forlengelse av hennes arbeid med Taijiquan har hun startet mange banebrytende prosjekter i Norge: I 2001 stiftet hun Peace Point Foundation og deltok i Det Globale Fredsinitiativet av Kvinnelige Religiøse og Spirituelle Ledere sin konferanse i FN i Genève. I 2003 initierte hun “Building Trust Peace Conference for the Middle East” på Nobelinstituttet i Oslo. I 2004 stiftet hun The Business Council for Peace på Nobelinstituttes, i 2006 the Youth Council for Peace og i 2007 MAP (Martial Arts for Peace).Pamela Hiley har fått annerkjennelse for hennes internasjonale fredsarbeide og har blitt beæret med tittelen “Ambassador for Peace” fra the Universal Peace Federation.

Pia Ve Dahlen er utdannet marinbiolog fra Universitetet i Bergen. Underviser nå i zoologi (komparativ anatomi) og økologi på hhv første- og andreåret, bachelor biologi ved UiB. Driver eget firma, Biologi til lands og til vanns, der hovedfokus ligger på undervisning, foredrag, rådgivning/konsulentvirksomhet og tiltak for å bedre undervannsmiljøet i Oslofjorden. Jobber en del tverrfaglig, og har blant annet vært involvert i Artmosphere; et prosjekt initiert av svenske Tillt hvor vitenskap og kunst møtes i en alternativ tilnærming til kunnskapsformidling. Er for tiden husbiolog hos Marinreparatørene, en frivillig organisasjon basert på Nesodden, hvis visjon er en rikere, renere kyst.

Mette Cheng Munthe-Kaas er klipper og produsent. I 2014 etablerte hun produksjonskompaniet Ten Thousand Image AS som jobber med independent dokumentar og kortfilmer. Hun er blant annet produsent for ”Kabang- Nordic Origins” og den prisvinnende filmen om Moken folket ”No Word for Worry” . Moken folket er et sjønomade folk, utenofr Myanmar og Thailand,  hvis livstil er truet fra flere hold. Hun var med å etablere Project Moken som i over ti år har arbeidet med å belyse dette folkets prekære situasjon som sjønomader i en verden der de ikke lenger har mulighet eller lov til å leve på sitt tradisjonelle vis. Mette Cheng Munthe-Kaas sitter også i styret til Marinreparatørene og var med på å inspirere til oppstarten av dette.  Filmselskapet Ten Thousand Image  har et spesielt fokus på initiativer rettet mot hav og samarbeider med organisasjoner somProject Moken, Marinreparatørene, and Ocean Blue.

Elin Sørensen er  for tiden stipendiat ved Institutt for Landskapsplanlegging (NMBU) der hun utforsker innovative strategier og berikende interaksjon mellom økologi – naturens egen teknologi – og urban form. Elin har vunnet flere arkitektkonkurranser i samarbeid med Arkitektkontoret Helen & Hard, og jobber nå med realisering av ett arbeid i Salzburg.
Som billedkunstner har hun vært synlig i kunstfeltet siden 90-tallet. Utforskning av kunst, klima- og miljøspørsmål startet med utstillingen Fremtidsverksted (Kunstbanken 2004). Siden da har hennes kunst dreiet seg rundt denne tematikken med utstillinger og publikasjoner som Sol og Vind(Galleri F 15 2005), Biblioteksinteriør (Hamsunsenteret 2010) og Forbruk/avfall i Klimaantologien SNU (Norsk klimanettverk 2012). Hun laget verket Kaurene om havstrømvirvler, mikroplast og mennesker til utstillingen Gjennom naturen på Stenersenmuseet 2014. I år deltar Elin i prosjektet En kollektiv psykogeografisk guide til Oslo (Tegnebiennalen 2016).

– See more at: https://ossavyogkolbenstvedt.ticketco.no

HAVENGLER spilles også lørdag 2 april kl 13.00, klokken 18.00 og søndag 3 april kl. 17.00.

I sammenheng med visning av HAVENGLER  vil også billedkunstner Brita Skybak lage en enkel utstilling av original tegninger/skisser fra Havengler på Galleri Vanntårnet; hvaler, havengler, sjøhester, m.m Disse vil være mulig å kjøpe rett fra vegg.

På scenen:  Alma Ossavy Kolbenstvedt, Erikk McKenzie , Sara Serrano, Cristian Weidman.Regi og ide: Nina Ossavy. Dramaturg: Sara Serrano. Videodesign: Sabina Jacobsson. Bilekunstnar/Objekt: Brita Skybak

Forestillingen er produsert av Fabula Rasa/Ossavy&Kolbenstvedt.Støttet av Norsk Kulturråd, Spenn, FFUK, Kunstløftet , Fond For Lyd og Bilde. Takk til Norsk Taiji Senter.

Økologisk kollaps: Kunst, forskning og aktivisme – hvordan skape allianser?

collapse-green-blue-red-size

Stenersenmuseet torsdag 25. september klokka 17-19.

Hvilken rolle har kunsten i dagens kommunikasjon av forskning? Conerned Artists Norway (CAN) og tenketanken Tau inviterer til samtale og debatt under Forskningsdagene: Økologisk kollaps: Kunst, forskning og aktivisme- hvordan skape allianser? Forskere, kunstnere og aktivister har til felles å stille spørsmål, se nye muligheter og å utvide folks oppfatning. Når natur og samfunn står overfor store kriser som i dag – hvordan kan forskning og kunst jobbe sammen for å bidra til folkeopplysning? Både aktivister og kunstnere anvender data og materiale fra forskning i sine uttrykk. Kunstnerne er kanskje de som går lengst i å bearbeide materialet via intuisjon, egne erfaringer, assosiasjoner, fabuleringer og visjoner. Utfordrer en slik fri bruk av forskningsdata etikk og etterrettelighet? På den andre siden opplever mange forskere at forenkling og popularisering forskningen hvisker ut det komplekse og sammensatte bildet de er innforstått med. Debatten starter ved å utfordre alle innlederne med stikkordet KOLLAPS. Innledere: Anna Blix, aktivist, biolog og rådgiver i Samarbeidsrådet for biologisk mangfold Hartvig C. Christie, Forsker, marin biologi, NIVA Sacha Kagan, forsker tilknyttet Leuphana universitetet i Lueneburg, institutt for sosiologi og kulturelle studier Erland Kiøsterud, forfatter Johanna Zwaig, performancekunstner Arrangementet er et samarbeid mellom Forskningsdagene, tenketanken Tau og Concerned Artists Norway, og er støttet av PNEK,  Production Network for Electronic Art.

HVEM BESTEMMER HVA VI FÅR Å SPISE – om mat og makt

Vi innviterer med dette til årets første CAN møte, som blir en debatt etter forestillingen

 Still in Silence – lørdag 25. Januar 2014.
Les om forestillingen her.

Sted: Black Box Teater, Marstrandgata 8, 0566 Oslo
Forestillingen begynner kl.19.00. Debatten er fra kl. 21.00 – ca. 22.15.
Debatten er gratis og åpen for alle, også de som ikke har sett forestillingen.

Debatten denne kvelden arrangeres av CAN ( Concerned Artists Norway) og vil være om matproduksjon, menneskerettigheter og handel. 

I panelet:
Hans Morten Haugen, Dr. juris, I. amanuensis, Diakonhjemmet
Remi Nilsen, redaktør, Le Monde Diplomatique
Aksel Nærstad, Utviklingspolitisk seniorrådgiver, Utviklingsfondet
Lise Rødland, statsviter, aktiv i Attac, Handelskampanjen og Radikalt økonominettverk Blindern

Ordstyrer: 
Elisabeth Medbøe fra CAN

Still In Silence foto 0925Bilde fra forestillingen “Still in Silence”

Det foregår for tiden forhandlinger om svært omfattende frihandelsavtaler som vil gripe dypt inn i de involverte landenes lovgivingrettspraksis.

Det gjelder Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP) ogTrans-Pacific Partnership (TPP)

Som vi vet har forbrukerrettigheter fremdeles en høyere status i rettssystemet i EU enn i USA. Selv om TTIP og TPP har kapitler om miljø, helse og forbrukerrettigheter fryktes det at disse avtalene vil være som en Trojansk hest som baner vei for ensidige rettigheter for de multinasjonale selskapene slik vi har sett eksempler fra i USA, vil ytringsfriheten bli satt i fare hvis den rammer selskapers økonomiske interesser? Norge er som kjent ikke medlem av EU men gjennom EØS – avtalen blir vi presset til å godta bestemmelser som vedtas av EU, TTIP angår oss derfor i sterk grad.

Vi har de siste årene sett en forskyvning av makt fra demokratiske institusjoner til multinasjonale selskaper,selv på felt som bruk av plantegifter og GMO, vil denne prosessen akselerere?

På bakgrunn av erfaringene med Monsanto og andre multinasjonale selskap ønsker vi å utforske lovgiving som en redskap til å ivareta menneskerettigheter i et framtidsperspektiv.

For økt kunnskap og bevisstgjøring om disse temaene er det nødvendig med mer informasjon og debatter. Er det viktig nå å starte aktivistbevegelser i Norge for å utøve press på våre politikere og andre beslutningstakere?

Hvilken lovgiving eksisterer, hva ønsker vi oss og er nødvendig for å kunne ivareta menneskenes og miljøets interesser?

 Les om TTIP her, artikkel av George Monbiot i the Guardian.

Og fra Democracy Now her.

Les artikkelen “Myter om mat” av Aksel Nærstad.

Folk i salen inviteres til å stille spørsmål og å delta i debatten.

Velkommen, dette er en viktig debatt!

CAN arrangerer også ettersnakk etter forestillingen 1. februar, mer info kommer.

Samt at det blir arragneret ettersnakker av dramatiker og korrupsjonsetterforesker Nigel Iyer flere kvelder etter forestillingen

følg med her for dagsprogram.

Still In Silence foto 0870